Professor i ledelse, Tom Karp, forteller at mellomlederrollen ofte forbindes med å komme i skvis, og at den har en tendens til å være den som skal holde unna mye motgang – både fra ledelsen og medarbeiderne for øvrig.
– Både topp- og førstelinjeledere opplever også det, men typisk for mellomlederrollen er lojalitetskonflikter. I en gitt situasjon, skal lojaliteten gå oppover eller nedover? Spør han retorisk og understreker at alt nedenfra ikke behøver å komme ledelsen for øre, og alt ovenfra ikke behøver komme medarbeiderne for øre.
Slik tar du den vanskelige praten
En annen utfordring er at det kan være et sprik mellom hva som faktisk kreves, og hva som sies:
– Det forventes gjerne struktur, orden og kontroll, mens evnen til å bygge gode relasjoner ofte trekkes fram i festtalene uten at det egentlig tillegges så stor betydning.
At selvledelse og autonome team vil gjøre mellomlederen overflødig, har imidlertid Tom Karp liten tro på.
– Kanskje i noen kreative og akademiske miljøer vil det fungere, men jeg tror ikke mellomlederrollen er på vei ut. Flatere strukturer er likevel en klar tendens, sier han.
Lær mer om relasjonsledelse her
Framover mener Karp det blir svært viktig for mellomledere å kunne stå i usikkerhet. Korona er et eksempel på det, men også mye annet gjør terrenget uoversiktlig. Det kan være snakk om hastighet på utviklingen, økonomisk usikkerhet, kundepreferanser i rask endring og så videre.
– Beslutninger må tas kjappere, ofte på et svakt kunnskapsgrunnlag. Smidighet og robusthet blir viktig. Og da må mellomlederne trenes på det, mener han.
Særlig korona har satt mellomlederrollen på prøve, og god endringsledelse har vært avgjørende for å lykkes. Ifølge Monica Rydland er nemlig endring den nye normen. Hun er forsker ved Senter for næringslivsforskning og programdirektør for Excecutive master i ledelse ved Norges Handelshøyskole.
– Min forskning viser at mellomlederen må evne å bevege seg i et endringslandskap, preget av mange parallelle og kontinuerlige endringer, sier Rydland og understreker at vi er helt avhengige av dyktige mellomledere for å sikre omstillings- og innovasjonsevne. Ideen om at mellomlederen først og fremst er en kontrollør er helt avleggs, ifølge henne.
– Mellomledere er viktige endringsagenter, som må håndtere balansekunst i endringsprosesser. At medarbeidere i kunnskapsbedrifter er mer selvstyrte og organisasjonene blir smidigere, betyr ikke at mellomlederen er overflødig.
Hun mener kjernespørsmålet som må stilles for å sikre endrings- og innovasjonskraft, er hvilke ferdigheter og kunnskaper mellomledere trenger når de både skal endre seg selv, bidra til å endre andre, forholde seg til mange ulike interessenter og sikre balansen mellom drift og iverksetting av ulike endringer.
Evnen til omstilling regnes som den viktigste egenskapen i norsk arbeidsliv.
Rydlands forskning viser at også mellomledere er gode på ulike ting, og at de som regel tar en av følgende roller som endringsagent. Kjenner du deg igjen i en av disse?
Hun mener framtidens arbeidsliv må løfte fram mellomledere og utvikle dem til å bli nettopp dyktige endringsagenter.