Har du ansatte som jobber mye overtid? Slik kan du hjelpe dem med å organisere arbeidsdagene bedre
SUNT ARBEIDSLIV

Overtid: Hvordan hjelpe ansatte som jobber for mye?

Overtid regnes som status i enkelte kretser og mange ser opp til dem som jobber hardt. Faren er økt risiko for fysiske og psykiske plager, og flere sykmeldinger. Hva kan du som leder gjøre for å snu en uheldig utvikling?

Tekst
Maria Caroline Skrede
Foto
Getty Images
Dato

Et mer fleksibelt arbeidsliv gir en rekke fordeler for den enkelte; familieliv og jobb kan enklere kombineres og man bruker mindre tid på å reise til og fra jobb.

Samtidig åpner økt fleksibilitet og en mer digitalisert arbeidshverdag for at skillet mellom jobb og fritid viskes ut. Det kan gi uheldige følger for både den enkelte ansatte og arbeidsplassen.

Jobber – selv i ferien

Det er jo så lett å sette seg til etter middag og jobbe litt mer når datamaskinen eller mobilen alltid er tilgjengelig. Har oppgavene hopet seg opp i løpet av uken, skader det vel ikke å jobbe noen timer ekstra søndag kveld? Eller kanskje bruke noen dager i ferien for å komme à jour? Slik tenker mange.

To uavhengige undersøkelser bekrefter samme tendens: halvparten av oss jobber, selv om vi har ferie. Den ene undersøkelsen fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), viste at 55 prosent av de spurte jobbet i ferien. En undersøkelse fra ingeniørorganisasjonen NITO, gav nesten samme bilde: her oppga 45 prosent av deres medlemmer at de jobbet litt i ferien.

Jobber du mye betegnes du gjerne som arbeidsnarkoman. Help Link psykologsenter beskriver det som en sterk trang til å arbeide mest mulig. Samtidig har man vanskeligheter med å ta fri fra jobben. Problemet gjelder for de fleste yrker, men er mest utbredt blant personer med høy utdannelse i stillinger med mye ansvar.

Vil du ha flere ledelses- og karrieretips?

Meld deg på nyhetsbrevet vårt her!

Et tegn på avhengighet

Arbeidsnarkomani har fellestrekk med andre former for avhengighet, skriver psykologsenteret. De beskriver to ulike faser:

Fase en gir en ruslignende følelse av å jobbe. Ved å øke arbeidsmengden utsetter man kroppen for belastning. Første respons er derfor økt mobilisering. Dette frigjør hormoner og gir en følelse av velvære. Man kan oppleve økt energi og at jobben føles ofte morsom.

Fase to begynner når kroppen blir overbelastet. Da blir man gjerne mer trøtt, er oftere sliten og har lavt energinivå. Jobben oppleves ikke lenger som morsom. Man kan oppleve å få dårlig samvittighet og bli redd for at man ikke jobber nok.

I denne fasen kan man oppleve bekymring, panikkanfall, tvangstanker, søvnplager og depresjon. Muskelsmerter, urolig mage, hjertebank, nummenhet og dårlig matlyst er også vanlige plager. I verste fall blir den arbeidsnarkomane sykmeldt fra jobben over en lengre periode, gjerne flere måneder.

Dårlig selvledelse

– Et fleksibelt arbeidsliv behøver ikke bety risiko for å måtte jobbe døgnet rundt, skriver hodejeger Trine Larsen i en kronikk på nettavisen.

Hun mener det har vært et skifte fra å regne overtid som status, til å bli et symbol på dårlig selvledelse.  Å sende e-poster midt på natten eller kontakte kollegaer i helgen for å lufte ideer, er ikke nødvendigvis positivt.

– Er du i tillegg leder vitner det om at du ikke forstår signalene du sender ut eller kulturen du bidrar til, skriver Larsen.

Løsningen er å sikre at både ledere og ansatte mestrer selvledelse. Som leder er det viktig at du ikke legger ansvaret over på medarbeiderne, men sørger for at hver enkelt får kunnskap og trygghet for å kunne organisere egen hverdag, ifølge Larsen.

Hun mener det er viktig at arbeidsplassen skaper en kultur for selvledelse og at ledere går foran med et godt eksempel.

Bli medlem i Lederne

Fagorganisering gir trygghet i arbeidslivet. Les mer og meld deg inn her.

Råd til ledere for å forhindre for mye overtid

Dersom du som leder opplever at ansatte stadig jobber mer enn de skal (og er pålagt), kan disse rådene fra HR-ekspert Mette Reiten i Compendia være nyttige:

  1. Snakk med den det gjelder. Vær tydelig på at verken medarbeideren eller arbeidsplassen kan ta sjansen på at vedkommende blir utbrent.
  2. Inviter forslag på tiltak. Hva kan gjøres for å forhindre at vedkommende blir utbrent? Oppfordre gjerne til refleksjon over hvilke arbeidsoppgaver som gir energi og hvilke som tar energi.
  3. Hjelp til med å prioritere oppgaver. Som leder bør du gå i dialog med medarbeideren og hjelpe til med å prioritere og planlegge hvilke oppgaver som skal gjøres når. Hvilke oppgaver er viktigs akkurat nå? Hvilke oppgaver kan skyves på?
  4. Deleger til andre. Som leder kan du hjelpe til med å delegere oppgaver til andre ansatte og tilby bistand for å lette arbeidspresset.

Hjelp hvis du er fagorganisert

Dersom du er arbeidstaker og stadig opplever at tiden ikke strekker til, og at du ikke blir ferdig med arbeidsoppgavene i arbeidstiden, er det lurt å gå i dialog med arbeidsgiver.

– Sammen kan dere bli enige om tidsbruken. Tillitsvalgte kan hjelpe ved behov, for eksempel hvis du synes det er vanskelig å formidle det du ønsker på en god måte. Det er rådet til hovedtillitsvalgt og butikksjef for Coop på Andøya, Elisabeth Jensen.

Hun mener det er viktig å skille mellom overtid og mertid. Skillet går på om du har blitt pålagt å jobbe overtid av arbeidsgiver, eller om du velger å jobbe mer, selv uten at arbeidsgiver har pålagt det.

Ifølge Jensen pålegger sjelden arbeidsgivere sine ansatte å jobbe overtid. Dersom dette likevel er tilfellet, og det ikke løser seg ved å ta det opp med arbeidsgiver, råder Jensen å kontakte sin lokale tillitsvalgte.

– Da kaller den tillitsvalgte inn til et møte med både arbeidstaker og arbeidsgiver for å se om det kan bidra til å få løst saken. Dersom det ikke fører frem, blir neste punkt å søke juridisk hjelp, slik som den Lederne tilbyr, forklarer hun.

Les om Ledernes medlemsfordeler

Meld deg inn i Lederne

Bli medlem
Kontingenter og rabatter

Kontingenter og rabatter

  • Yrkesaktive
  • Studenter/lærlinger
  • Pensjonister

Yrkesaktive

  • Ledernes kontingent er rimelig med et fast beløp per måned (ikke prosent av lønn som i en del andre organisasjoner).
  • I tillegg betaler du en mindre kontingent til avdelingen/bedriftsgruppen du blir tilmeldt (størrelsen på og bruken av denne kontingenten bestemmes av den enkelte avdeling/bedriftsgruppe).
  • Kontingenten, inkludert liv- og uføreforsikringen, er fradragsberettiget på selvangivelsen.
  • Medlemmer som ikke reserverer seg mot den tilknyttes en obligatorisk livs-, uføre- og kritisk sykdomsforsikring (se www.lederne.no/forsikring ).
  • Du som arbeider 50 prosent eller mindre har rett på halv kontingent.

Studenter og lærlinger

  • Studenter betaler 5 prosent av full kontingent rundet opp til nærmeste tikrone (p.t. kr. 300 pr. år). Studentmedlemskapet inneholder deltakelse på kurs rettet mot studenter og yngre medlemmer, en obligatorisk ulykkesforsikring, medlemsfordeler som rabatt på flybilletter, hotell og billeie samt deltakelse på Ledernes årskonferanse.
  • Lærlinger har gratis medlemskap i lærlingtiden. Lærlingmedlemskapet tilsvarer medlemskap for yrkesaktive medlemmer, med unntak av tilgang til støtte til etter- og videreutdanning.
  • Du kan også benytte deg av alle våre frivillige medlemsforsikringer og bankavtalen.
  • Du tilbys ordinært medlemskap dersom du etter endt utdanning får en ledende eller betrodd stilling.

Pensjonister

  • Pensjonister betaler fra fylte 67 år 10 prosent av full kontingent rundet opp til nærmeste tikrone (p.t. kr. 600 pr. år).
  • Pensjonistmedlemskapet inneholder medlemsfordeler som rabatt på flybilletter, hotell og billeie, mulighet for leie av ferieleiligheter i Spania, privatjuridisk bistand, tilgang til privatforsikringer og begravelsesbidrag ihht. enhver tid gjeldende ordning.
  • Går du ut i tidligpensjon (f.eks. AFP), uføre- eller alderspensjon, er du fortsatt dekket av forsikringer og stønadsordninger. Du kan også benytte deg av alle våre frivillige medlemsforsikringer, bankavtalen og andre medlemsfordeler.
  • Medlemmer under 67 år betaler kvart kontingent (administrasjons- og forsikringskontingent for å opprettholde fulle rettigheter mtp stønader og forsikringsordninger i medlemskapet) frem til fylte 67 år.
  • Du som velger å jobbe etter fylte 67 år betaler full kontingent.
  • Medlemmer som går over i alle typer pensjon må melde fra om dette til Lederne.
Personlig informasjon
?
Innmelding
Første månedskontingent blir sendt direkte til deg, før lønnstrekk opprettes.
Arbeidsgiver

OBS!

Som skjult medlem vil ikke din arbeidsgiver vite at du er medlem. Tariffavtale vil ikke bli opprettet, og du vil ikke være omfattet av AFP/sluttvederlagsordningen, såfremt det ikke er opprettet andre tariffavtaler på bedriften hvor dette inngår. Du knyttes heller ikke til en av våre lokalavdelinger. Du vil få bistand og råd, men dersom du har behov for bistand rettet mot din bedrift, vil ditt skjulte medlemskap bli opphevet.

Ble du rekruttert?
Tilleggsinformasjon

Takk for din søknad!

Medlemssøknaden er nå sendt til behandling hos saksbehandler i Lederne som vil gi deg nærmere beskjed. Tilbake til forsiden

Medlemskontingenten

Medlemskontingenten er på
495 kr pr. mnd. Kontingenten til din lokale avdeling/bedriftsgruppe kommer i tillegg. For informasjon om lokal kontingent, send e-post til post@lederne.no

“Ledernepakken” (livs-, uføre-, kritisk sykdomforsikring) kommer i tillegg og koster 200 kr pr. mnd.
Nye medlemmer vil bli kontaktet av forsikringskontoret. Du kan be om et reservervasjonsskjema mot “Ledernepakken” ved å kontakte oss på: post@lederneforsikring.noeller post@lederne.noDenne forsikringen gjelder ikke for studenter.

Kontingent for studenter, lærlinger og pensjonister:
– Studenter betaler 300 kr pr. år.

– Lærlinger har gratis medlemskap i lærlingtiden.

– Pensjonister betaler fra fylte 67 år 600 kr pr. år.

Les mer om kontingenter og rabatter for studenter, lærlinger og pensjonister.

Livs- og familieulykkesforsikring – inkludert i medlemskapet.

Kontingenten erfradragsberettigetmed inntil        8 000 kr pr. år.