Når sjefen skaper frykt

En beskrivelse fra arbeidslivet: «Etter å ha vært tre år på arbeidsplassen min, fikk jeg ny sjef. Han var veldig hyggelig mot meg i starten, viste stor interesse. Men plutselig begynte han å forandre seg. Virket fjern, og klaget på ting jeg gjorde. Jeg tok det alvorlig og forsøkte å bedre det han påpekte. Men det ble aldri bra nok. Jeg sto på til jeg omtrent stupte. Han gikk mot en og en av oss ansatte. Det gikk mot rettsaker i et par tilfeller, men det ble løst med penger og avtale om taushet. Flere har sluttet. Vi andre begynte å endre adferd for å tilpasse oss ham, lærte oss strategier og prøvde å være enige med ham og holde mer avstand. Det var som å være inne i en tunnel. Jeg skjønte ikke helt hva det var, men så leste jeg boken «Manipulasjon» av Grethe Nordhelle. Alt stemte. Nå må jeg bare orke å ta kampen.»

Kjenner du deg igjen? Beskrivelsen over kommer fra en av Ledernes medlemmer. Hun ønsker å være anonym, i frykt for å bli gjenkjent av sjefen. Dessverre er ikke historien unik. Den er bare et av flere eksempler på ansatte som blir utsatt for fryktledelse og hersketeknikker fra sjefen.

Han var veldig hyggelig mot meg i starten, viste stor interesse. Men plutselig begynte han å forandre seg.

Anonym

del

– Arbeidsmarkedet har blitt tøffere, og vi ser en skremmende utvikling av saker hvor ansatte frykter lederen sin. Vi har saker hele tiden, problemet er ofte at vi kommer altfor sent inn, så det er vanskelig å hjelpe slik at vedkommende ikke skuffer i jobben, sier områdeleder Susanne Slaatsveen i Lederne.

Hun tror mange av hendelsene oppstår fordi vi skal løpe fortere og levere mer på jobben. Om du ikke gjør som sjefen har bestemt, mister du fort spennende prosjekter, og sjefen vil få deg ut.

– Da blir det mobbing og trakassering som gjør at du frykter lederen, sier Slaatsveen.

Et samfunnsproblem

Slaatsveen frykter tendensen bare har startet, og at det vil bli et større problem om det ikke tas grep tidlig nok. Hun oppfordrer derfor medlemmene til å ta kontakt så tidlig som mulig i prosessen.

– Vi må bruke mye tid på å bygge opp igjen selvtilliten til dem det gjelder, og få dem til å tørre å gå videre med saken. Jo lenger de som utsettes for fryktledelse blir i bedriften, desto større er sjansen for sykmelding. Og da er veien tilbake ofte lang. Da kan dette fort bli et samfunnsproblem, sier Slaatsveen.

Hun har sett en endring i arbeidsmarkedet, som hun frykter er i ferd med å utvikle seg til å bli en stor byrde. Mens tillitsvalgte før kunne gå inn i en drøftingsrunde i forbindelse med oppsigelse, er det mange av sakene Lederne mottar som går utenom de formelle rundene.

– Sjefene drøfter ikke oppsigelsen med den det gjelder. Den norske modellen droppes i iveren etter å få folk ut av bedriften på en så smertefull måte som mulig. Vi har saker i alle bransjer, men det som kanskje overrasker mest, er at vi har flere saker i vekst- og attføringsbedrifter, som jo jobber med å få folk ut i arbeidslivet igjen, sier Slaatsveen.

Makt for å skape frykt

Flere av sakene Ledernes medlemmer rapporterer om går rett inn i kjernen av det Hilde Sandvik kaller hersketeknikk. Hun har sammen med Jon Risdal skrevet boka med samme navn. Da de ga ut boka for noen år siden, var det ikke skrevet bok om temaet siden professor Berit Ås identifiserte hersketeknikker sent på 1970-tallet.

– Vi ville se om hersketeknikkene har endret seg – særlig på jobb. Vi bruker mer tid på jobb, og vi har ikke minst fått flere kvinner inn i arbeid og i lederstillinger. Vi har på mange måter kommet lenger enn hvordan situasjonen var på 70-tallet. Men det at vi har fått flere kvinner inn i ledelsen, gjør at vi også har fått flere kvinnelige hersketeknikker, sier Sandvik.

Hun beskriver hersketeknikker som teknikker som setter deg ut. Som gjør at du føler deg liten – enten det er med kroppsspråk eller ord. Det typiske Berit Ås var opptatt av, var usynliggjøring og latterliggjøring; uansett hva du gjør, blir det feil. Sjefen husker aldri helt hva du heter, tar beslutninger når du ikke er der og bruker makt for å skape frykt.

Digitaliseringen skaper også utfordringer, og gir nye muligheter for hvordan hersketeknikkene kan bli brukt. Et eksempel, mener Sandvik, er når sjefen din setter en haug av andre personer i kopifeltet når han eller hun sender en epost med kritikk til deg.

En fryktkultur vil ikke være produktiv i lengden. Likevel er nok hersketeknikker noe du ikke blir kvitt.

Hilde Sandvik

del

– En fryktkultur vil ikke være produktiv i lengden. Likevel er nok hersketeknikker noe du ikke blir kvitt. Men jo flere redskaper man har til å rasjonalisere det ubehaget som oppstår, desto lettere er det å kjenne etter om det faktisk er hersketeknikker man blir utsatt for. Noen ganger kan det hende du misforstår, at du var litt for sårbar. Prøv derfor å speile situasjonen før du beskylder sjefen eller andre kolleger for å drive hersketeknikk, sier Sandvik.

Hun mener du ofte kan komme langt med å undersøke i stedet for å skylde på sjefen eller kolleger for å bedrive hersketeknikker.

– Ta det opp som et strukturelt problem om man ikke blir invitert til de viktigste møtene. Be ham eller henne gjenta hva de sa når du blir utsatt for latterliggjøring, i stedet for å le med. Og vent med å snakke til det blir stille i rommet dersom folk ikke hører etter, er Sandviks råd.

Du må tåle mer

Ikke alle forstår forskjellen på ris og konstruktiv kritikk. Hårsårheten er stor mange steder, mener Sandvik. Hun mener ledere må utvikle et rom hvor det å komme med tilbakemeldinger er viktig og naturlig.

– Det handler også mye om hvordan du tar i mot kritikk. Har man en god kultur for å gi ros, må man også ha en kultur for å gi kritiske tilbakemeldinger. Men det å kunne gi kritikk på en god måte, er en kunst, mener Sandvik.

Og lederen må tilpasse seg medarbeiderne Alle kan ikke behandles likt i måten man gir tilbakemeldinger på. Noen drives best av kritikk, mens andre drives av ros.

– Som sjef må man være veldig lydhør. Det kan være frustrerende, men er nødvendig for å finne ut hvordan medarbeiderne er. En sjef bør kunne spørre hvordan en ansatt liker å få formulert kritikk. Så har nok mange mye å gå på i det å klare og motta kritikk. Man må tåle mer, da inkluderer jeg også lederen, sier Sandvik