Hva er permittering? Nye regler som følge av koronautbruddet

Permitteringer benyttes ofte som alternativ til oppsigelse ved midlertidige driftsinnskrenkninger og driftsstans. Permittering er en midlertidig ordning ved forbigående arbeidsmangel, hvor arbeidstakerne ikke kan sysselsettes på en økonomisk forsvarlig måte. Arbeidstaker er pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver er samtidig fritatt fra sin lønnsplikt. Arbeidsgiver skal løpende og konkret vurdere hvor nødvendig det er å holde arbeidstakere permitterte.

Arbeidsforholdet består, slik at arbeidstaker har en rett og plikt til å tre inn igjen i arbeidet når permitteringstiden er over, samtidig som arbeidsgivers plikt til å betale lønn gjeninntrer.

Arbeidsgivers adgang til å permittere er ikke lovregulert, men er regulert i en rekke tariffavtaler og bygger på langvarig praksis. De permitterte arbeidstakernes rett til lønn og ytelser fra NAV (dagpenger) følger av permitteringslønnsloven og folketrygdloven med forskrifter.

Regjeringen og partiene på Stortinget ble 16. mars 2020 enige om en krisepakke for å dempe de økonomiske virkningene av koronaviruset.

del

Regjeringen og partiene på Stortinget ble 16. mars 2020 enige om en krisepakke for å dempe de økonomiske virkningene av koronaviruset. Det har blitt vedtatt midlertidige endringer i regelverket knyttet til permitteringer, og disse har siden de trådte i kraft 20. mars 2020 gjennomgått flere endringer.

De nye midlertidige reglene som gjelder nå er i hovedtrekk som følger:

• Lønnskompensasjon – de første dagene av permitteringen hvor den permitterte har rett til full lønn
  • Fram til 31. august 2020: Permitterte sikres «full lønn» i 20 dager etter at permitteringen er iverksatt.
    • Arbeidsgiver betaler full lønn i to dager (arbeidsgiverperioden – redusert fra 15 til to dager). Staten betaler deretter full lønn i 18 dager, men oppad begrenset til 6G (kr 608 106).
  • For nye permitteringer som settes i verk fra og med 1.september 2020, er arbeidsgiverperioden økt til 10 dager. Ordningen med lønnskompensasjon fra staten oppheves fra samme tidspunkt.
• Ventedagene (tre dager) før permitterte har rett til dagpenger fra NAV er fjernet.
• Dagpengene er noe forbedret, slik at permitterte sikres minimum 80 prosent av inntekt opp til 3G (kr 304 053), og 62,4 prosent av inntekt mellom 3G og 6G.
• Kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger er redusert fra minimum 50 prosent til minimum 40 prosent.
• Inntektsgrensen for rett til å få utbetalt dagpenger er satt til 0,75 G (kr 76 013,25).
• For å motvirke unødvendige oppsigelser blir den maksimale permitteringsperioden utvidet fra 26 uker til 52 uker fra 1. november 2020. Denne perioden hvor permitterende arbeidsgiver har fritak fra lønnsplikt har tidligere blitt utvidet til ut oktober. Det legges til grunn at denne utvidelsen skal gjelde fram til 30. juni 2021.
• Samtidig som permitteringslengden utvides til 52 uker, går man tilbake til det normale regelverket der maksimal permitteringsperiode vurderes innenfor en 18 måneders periode.
• Det innføres i tillegg en arbeidsgiverperiode II fra 1. januar 2021, hvor arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer i fem dager for de som har vært permittert i 30 uker eller mer.

Les mer om dette og hvilke regler som gjelder for permittering i våre artikler:

• Lønnsplikt og dagpenger ved permittering og arbeidsledighet
• Vilkår for permittering – hvem kan permitteres
• Saksbehandlingsregler – drøftingsplikt og varsling
• Hel og delvis permittering
• Arbeid og ferie i permitteringsperioden
• Endringer i permitteringsgrad og permitteringsperiode
• Permittering og oppsigelse
• Øvrige spørsmål ved permittering