Dette skjedde da det ble snakk om å outsource «folkets favoritt»

De har omtalt seg selv som folkets favoritt i 37 år. Og dagens produksjon er vel et bevis på at de fortsatt er førstevalget for mange når pizza står på menyen. For tenk, i en dal omringet av fjelltopper og utsyn til Storfjorden, ligger fabrikken som produserer 240000 pizzaer om dagen. Hele produksjonen av den kjente Grandiosaen foregår her, før den fraktes til butikker over hele landet og videre hjem til middagsbordene til folk flest. I dag er fabrikken på Stranda i Møre og Romsdal arbeidsplassen til omkring 200 personer, og alt gjøres herfra.

– Vi er en stabil og god arbeidsflokk som har vært her lenge, og som står for hele produksjonen. Vi har kontroll på hele verdikjeden – vi har ingen leverandører av halvfabrikat rundt oss, og mener vel at det ikke er noen som kan produsere pizzaene bedre for oss, sier logistikksjef Einar Arve Nordang i Orkla Foods Norge.

Dyr produksjon

Men det har ikke alltid vært slik. Da produksjonen startet på 1970-tallet, ble produksjon av pizzabunner outsourcet til et bakeri i England. Bunnene ble fraktet med lasteskip og kom fram til fabrikken på Stranda i ymse kvalitet. Etter hvert som pizzaen ble mer og mer populær, ble volumet av pizzabunner så stor at det kostet millioner av kroner bare i transport.

– I tillegg er ikke pizzabunner egnet til lagring. Det ble et stort lagringssvinn, og i lengden er det ikke kostnadseffektivt. I tillegg tok det mye tid å håndtere samarbeidet med en annen leverandør. Det var bakgrunnen for at vi valgte å flytte hele produksjonen av pizzabunner til fabrikken på Stranda, og et viktig grep for at vi skulle få kontroll på hele verdikjeden, sier Nordang.

Ville outsource produksjonen

Slik var det fram til slutten av 1980-tallet, da den såkalte pizzakrigen startet. Det kom opp et forslag om å flagge ut eller flytte deler av produksjonen til Østlandet, og senere, på midten av 90-tallet var det forslag om å bygge en ny fabrikk i Örebro i Sverige for å kunne forsyne hele Skandinavia med pizza.

– I stedet for å sette oss ned og grine over at vi kanskje ville miste produksjonen, lagde vi rekord på rekord. Vi overbeviste om at det ville bli vanskelig å erstatte den kompetansen som allerede var på fabrikken, og det er vel en av grunnene til at vi har fått lov til å vokse og bli store her, sier Nordang.

I dag eksporteres cirka 10 prosent av pizzaene til Sverige og Finland, og også i Island kan du få servert pizzaen fra Stranda.

Trekker tjenester hjem igjen

Bedriften har blitt et godt eksempel på at det kan være lønnsomt å drive en bedrift og en produksjon fra ett sted, uten å sette ut deler av driften til andre. For hva lønner seg, egentlig? Å drive hele produksjonen lokalt selv, eller sette ut deler av produksjonen til andre eller det store utland. Undersøkelser gjennomført av Handelshøyskolen BI viser at mer enn 50 prosent av de største bedriftene i Norge har outsourcet eller offshoret én eller flere tjenester. Men langt fra alle bedrifter lykkes med det.

– Typiske problemer som bedriftene opplever, er høyere produksjonskostnader, lavere kvalitet enn forventet, kunnskapsgap mellom kunde og leverandør og mangel på kontroll over ressurser og funksjoner, sier NTNU-professor Hans Solli-Sæther.

Han jobber ved institutt for internasjonal forretningsdrift, og har forsket mye på insourcing og outsourcing i arbeidslivet.

Vil ha større kontroll

Som et resultat av manglende suksess, velger noen bedrifter å ta tjenesten tilbake. Såkalt backsourcing. Mange bedrifter har i flere år valgt å setter ut IT-tjenester til utlandet. Statoil er et eksempel, men hvor det like før jul i fjor ble klart at selskapet trekker tilbake IT-oppgaver fra India. Nå skal Statoils egne medarbeidere igjen utføre vedlikehold av IT-brannmurer til selskapet, for å bedre IT-sikkerheten. IKT-ekspert Endre Rangnes har tidligere uttalt til NRK at han tror valget til Statoil vil ha smitteeffekt på flere bedrifter, og at det vil skje et trendskifte i det norske arbeidsmarkedet, hvor flere arbeidsoppgaver flyttes hjem igjen. NTNU-professor Solli-Sæther trekker fram et skipsverft på Vestlandet som eksempel, som har drevet med outsourcing og offshoring av skrogbygging i flere år. For noen år siden flyttet de produksjonen hjem igjen for å ha kontroll over ressurser og kompetanse. Med sveiseroboter og nye produksjonslinjer kunne de flytte driften tilbake til Norge.

– Enkelte hevder at backsourcing innebærer å rykke tilbake til start, men det handler snarere om å ta steget til noe som er forandret og forbedret, mener Solli-Sæther.

Trofaste arbeidere

Selv om det er forskjell på pizzabunner, it-tjenester og skrogbygging handler valgene om hvem som skal gjøre jobben. Outsourcing av arbeidsoppgaver har ført til at ansatte frykter at de vil bli overflødige og miste jobben. I et lite lokalsamfunn som Stranda er den lokale produksjonen med på å skape viktige arbeidsplasser også utenfor storbyene.

– Det er helt klart viktig for lokalsamfunnet at vi får ha produksjonen her. Vi skaper viktige arbeidsplasser for mange, og folk velger å bosette seg her fordi det også er mulig å få jobb, sier Tommy Sandø, teamleder for bakeriet på Grandiosa-fabrikken. Han har jobbet på fabrikken i 26 år, og selv om han er en sørlending som er vant til sjø og skjærgård, har han forelsket seg både i fjell og fjord, og de naturopplevelsene lokalmiljøet byr på.

– Hadde vi holdt til på en større plass eller satt ut mer av produksjonen, er jeg sikker på at det også ville vært større utskiftninger i bedriften. Det ville ført til færre muligheter her, i stedet får vi nå være tett på hele produksjonen og følge utviklingen i selskapet, sier Sandø.

Sjekkliste før bedriften skal outsource oppgaver

• Hva ønsker bedriften å oppnå?
• Har dere vurdert eventuelle risikoer?
• Har bedriften kompetansen som skal til for å bestille oppgavene og vurdere utførelsen av oppgavene som outsources?
• Tett dialog med tillitsvalgte er viktig ved outsourcing.
• Vær sikker på at personvernreglene følges.

Kilde: Finans Norge