Et mer fleksibelt arbeidsliv gir en rekke fordeler for den enkelte; familieliv og jobb kan enklere kombineres og man bruker mindre tid på å reise til og fra jobb.
Samtidig åpner økt fleksibilitet og en mer digitalisert arbeidshverdag for at skillet mellom jobb og fritid viskes ut. Det kan gi uheldige følger for både den enkelte ansatte og arbeidsplassen.
Det er jo så lett å sette seg til etter middag og jobbe litt mer når datamaskinen eller mobilen alltid er tilgjengelig. Har oppgavene hopet seg opp i løpet av uken, skader det vel ikke å jobbe noen timer ekstra søndag kveld? Eller kanskje bruke noen dager i ferien for å komme à jour? Slik tenker mange.
To uavhengige undersøkelser bekrefter samme tendens: halvparten av oss jobber, selv om vi har ferie. Den ene undersøkelsen fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), viste at 55 prosent av de spurte jobbet i ferien. En undersøkelse fra ingeniørorganisasjonen NITO, gav nesten samme bilde: her oppga 45 prosent av deres medlemmer at de jobbet litt i ferien.
Jobber du mye betegnes du gjerne som arbeidsnarkoman. Help Link psykologsenter beskriver det som en sterk trang til å arbeide mest mulig. Samtidig har man vanskeligheter med å ta fri fra jobben. Problemet gjelder for de fleste yrker, men er mest utbredt blant personer med høy utdannelse i stillinger med mye ansvar.
Arbeidsnarkomani har fellestrekk med andre former for avhengighet, skriver psykologsenteret. De beskriver to ulike faser:
Fase en gir en ruslignende følelse av å jobbe. Ved å øke arbeidsmengden utsetter man kroppen for belastning. Første respons er derfor økt mobilisering. Dette frigjør hormoner og gir en følelse av velvære. Man kan oppleve økt energi og at jobben føles ofte morsom.
Fase to begynner når kroppen blir overbelastet. Da blir man gjerne mer trøtt, er oftere sliten og har lavt energinivå. Jobben oppleves ikke lenger som morsom. Man kan oppleve å få dårlig samvittighet og bli redd for at man ikke jobber nok.
I denne fasen kan man oppleve bekymring, panikkanfall, tvangstanker, søvnplager og depresjon. Muskelsmerter, urolig mage, hjertebank, nummenhet og dårlig matlyst er også vanlige plager. I verste fall blir den arbeidsnarkomane sykmeldt fra jobben over en lengre periode, gjerne flere måneder.
– Et fleksibelt arbeidsliv behøver ikke bety risiko for å måtte jobbe døgnet rundt, skriver hodejeger Trine Larsen i en kronikk på nettavisen.
Hun mener det har vært et skifte fra å regne overtid som status, til å bli et symbol på dårlig selvledelse. Å sende e-poster midt på natten eller kontakte kollegaer i helgen for å lufte ideer, er ikke nødvendigvis positivt.
– Er du i tillegg leder vitner det om at du ikke forstår signalene du sender ut eller kulturen du bidrar til, skriver Larsen.
Løsningen er å sikre at både ledere og ansatte mestrer selvledelse. Som leder er det viktig at du ikke legger ansvaret over på medarbeiderne, men sørger for at hver enkelt får kunnskap og trygghet for å kunne organisere egen hverdag, ifølge Larsen.
Hun mener det er viktig at arbeidsplassen skaper en kultur for selvledelse og at ledere går foran med et godt eksempel.
Dersom du som leder opplever at ansatte stadig jobber mer enn de skal (og er pålagt), kan disse rådene fra HR-ekspert Mette Reiten i Compendia være nyttige:
Dersom du er arbeidstaker og stadig opplever at tiden ikke strekker til, og at du ikke blir ferdig med arbeidsoppgavene i arbeidstiden, er det lurt å gå i dialog med arbeidsgiver.
– Sammen kan dere bli enige om tidsbruken. Tillitsvalgte kan hjelpe ved behov, for eksempel hvis du synes det er vanskelig å formidle det du ønsker på en god måte. Det er rådet til hovedtillitsvalgt og butikksjef for Coop på Andøya, Elisabeth Jensen.
Hun mener det er viktig å skille mellom overtid og mertid. Skillet går på om du har blitt pålagt å jobbe overtid av arbeidsgiver, eller om du velger å jobbe mer, selv uten at arbeidsgiver har pålagt det.
Ifølge Jensen pålegger sjelden arbeidsgivere sine ansatte å jobbe overtid. Dersom dette likevel er tilfellet, og det ikke løser seg ved å ta det opp med arbeidsgiver, råder Jensen å kontakte sin lokale tillitsvalgte.
– Da kaller den tillitsvalgte inn til et møte med både arbeidstaker og arbeidsgiver for å se om det kan bidra til å få løst saken. Dersom det ikke fører frem, blir neste punkt å søke juridisk hjelp, slik som den Lederne tilbyr, forklarer hun.