Vi er redde for å varsle om kritiske forhold på jobben

Hva sier det egentlig om en leder dersom de ansatte ikke tør å si ifra om kritikkverdige forhold på jobben? Og hva skal til for å snu den kulturen? Norsk Ledelsesbarometer viser at 1 av 4 ikke tør å si ifra hvis de opplever kritikkverdige forhold på jobben. Av 1725 medlemmer i Lederne, sier tre av fire at de har meldt fra om de kritikkverdige forholdene de har opplevd, mens 25 prosent varslet ikke. 39 prosent av de som ikke turte å varsle svarer at de lot være i frykt for at det skulle få konsekvenser for jobben. 33 prosent forklarer det med at kritikk blir sett på som mangel på lojalitet til arbeidsplassen, og 29 prosent svarer at toppledelsen i bedriften ikke ønsker at kritikkverdige forhold blir tatt opp.

Jo mer medvirkning og medbestemmelse medarbeiderne har, jo mindre frykt har de for å varsle.

Bitten Nordrik, forsker

del

Konsekvensene av å varsle

Det har vært flere avisoverskrifter de siste årene som tyder på at det er flere bedrifter som preges av en fryktkultur; «Fryktkultur på arbeidsplassen» (Dagens Medisin), «Når ansatte ikke tør si fra» (Aftenposten), «Direktøren i Forbrukerrådet anklages for å ha skapt en fryktkultur» (E24), «Ansatte på Oslo universitetssykehuset frykter for jobben» (TV2), «Fryktkultur hindrer varsling» (DN), «Fryktkultur i sykehus» (Dagens Perspektiv). Eksemplene er bare noen tilfeldig utvalgte. Lederne har nylig skrevet om Kjersti Myrjord som vant i Høyesterett, etter å ha kjempet mot sin egen arbeidsgiver, Posten Norge, i fem år. Det begynte med en følelse. Noe skurret. Var ikke taket like høyt lenger? Det kom kommentarer når hun snakket fra levra i ledermøter. Så kom lederevalueringen.
– Jeg ble regelrett slaktet. Det føltes råttent, forteller Myrjord i intervjuet med Lederne.

Du kan lese hele intervjuet med Kjersti Myrjord her.

Hun er bare et eksempel på hvilke konsekvenser man kan risikere å få, dersom man varsler om kritikkverdige forhold på jobben.

I Norsk Ledelsesbarometer sier de som har valgt å varsle om kritikkverdige forhold at det har gitt konsekvenser i ettertid:

• 45 % opplevde å bli baksnakket.
• 26 % fikk refs og ble irettesatt av leder.
• 17 % opplevde å bli fratatt arbeidsoppgaver.
• 17 % opplevde å få ødelagt karrieremuligheter.
• 16 % sier at reaksjonene har gitt helseplager.
• 9 % måtte slutte i stillingen de hadde.

Påvirkes av ledelsesform

Bitten Nordrik er en av forskerne som har jobbet med Norsk Ledelsesbarometer. Hun opplever utviklingen som alvorlig, og forteller at det er sammenheng mellom styringsformene på jobben og årsaken til ikke å varsle og konsekvensen av å gjøre det.

– Jo mer standardisering og kontroll det er på arbeidsplassen, jo mer frykt er det for å varsle og for å få flere negative konsekvenser. Medvirkning og medbestemmelse virker motsatt. Jo mer medvirkning og medbestemmelse medarbeiderne har, jo mindre frykt har de for å varsle, og det er færre negative konsekvenser ved å gjøre det, sier Nordrik.

Hun mener det er altfor stor tillit til at en toppledelse kan styre en virksomhet gjennom målstyring, avvikstenkning, straff og belønningstenkning.

– Det vi har merket gjennom intervjuer med tillitsvalgte og aktive medlemmer de siste årene, er at alle nivåer for konfliktløsning forsvinner i bedriften når medbestemmelsesordningene kommer under press og spillereglene ikke etterleves. Dette må ledelse omkring i Norges land ta alvorlig. Vi forsøker å gjøre partene i arbeidslivet oppmerksomme på dette, sier Nordrik.

Ifølge Arbeidstilsynet ligger tallet på mennesker som føler seg mobbet på arbeidsplassen mellom fem og ni prosent. 20 prosent av de som mobbes, opplever å bli mobbet av ledelsen og kolleger. Lederne ser en skremmende utvikling av saker hvor ansatte frykter lederen sin. «Etter å ha vært tre år på arbeidsplassen min, fikk jeg ny sjef. Han var veldig hyggelig mot meg i starten, viste stor interesse. Men plutselig begynte han å forandre seg. Virket fjern, og klaget på ting jeg gjorde.» Beskrivelsen kommer fra en av Ledernes medlemmer. Dessverre er ikke historien unik. Den er bare et av flere eksempler på ansatte som blir utsatt for fryktledelse og hersketeknikker fra sjefen. Her kan du lese hvordan du kan takle det.

På enkelte arbeidsplasser innledes det nærmest automatisk oppsigelsesprosess mot ansatte som er kritiske.

Audun Ingvartsen, forbundsleder i Lederne

del

Kurses i å ta i mot varsler

– På mange arbeidsplasser er det lav aksept for uenighet, og kritikk oppfattes som illojalt. Det kan gi bedriftskulturer der ulovligheter og etiske overtramp feies under teppet. På enkelte arbeidsplasser innledes det nærmest automatisk oppsigelsesprosess mot ansatte som er kritiske, sier Audun Ingvartsen, forbundsleder i Lederne.

Den norske arbeidslivsmodellen legger opp til dialog, deltakelse, åpenhet og tillit, og undersøkelsen viser at den norske modellen bidrar til lavere terskler for å si fra om vanskelig ting på jobben, og den skaper i mindre grad problemer for de som sier fra. Lederne jobber hele tiden med å belyse problemet, blant annet gjennom forskning som Norsk Ledelsesbarometer. Organisasjonen hjelper også flere medlemmer med rådgivning og juridisk hjelp, og jobber med å kurse Norges ledere i hvordan de selv kan bli bedre til både å varsle og ta i mot varsler.

Her kan du laste ned den nyeste rapporten og tidligere rapporter fra Norsk Ledelsesbarometer!