Hvordan vurderer du deg selv?

Utfordringen er at mange ledere overvurderer seg selv ganske mye, særlig mannlige ledere og ledere med lang erfaring. Det er spesielt evnen til å kommunisere godt, til å støtte opp om medarbeiderne og evnen til etisk god ledelse som blir overvurdert.  Professor i organisasjonspsykologi på BI, Linda Lai, har skrevet om dette. Hun understreker hvor viktig det er med godt samsvar mellom lederens egenvurdering og hvordan andre vurderer ham eller henne. Den som ikke overvurderer seg selv, har et mye bedre grunnlag for læring og utvikling. Ledere med et overdrevent godt selvbilde stiller dårligere:

«De mener de er gode nok. De avviser ofte vurderingene fra andre, og legger størst vekt på sine egne vurderinger eller de vurderingene som er mest positive», som hun skriver på ledernytt.no.

Det er en tendens at svært planmessige ledere overvurdere seg selv mest. Det kan muligens henge sammen med at de også er mest perfeksjonistiske, ufleksible og mer kritiske til andre. Ledere som sjelden har negative følelser som sinne, frustrasjon og bekymring, har også den samme tendensen.

Undervurderer seg selv

Ledere som undervurderer seg selv har et bedre utgangspunkt. Det handler nemlig ikke om et dårlig selvbilde, slik man kanskje skulle tro. De er flinke til å tone ned sin egen rolle, legger opp til autonomi og veiledning og setter ofte stor pris på andre. Og ikke minst, de gjør det ikke dårlig som ledere, tvert om. De skaper jobbtilfredshet og større innsats hos medarbeiderne, og blir vurdert som effektive av egne ledere.

En amerikansk studie der biologistudenter deltok viser også at mennene har en større tendens enn kvinnene til å tro at de er smartere enn medstudentene. Resultatene fra denne undersøkelsen samsvarer med en rekke andre studier: Menn ser på seg selv som mer intelligente enn kvinnene gjør når de sammenlikner seg med andre.

Vanskelig med selvbilde

Noe annet, som er bevist gjennom en rekke studier, er at de mest kompetente har en tendens til å undervurdere seg selv. De inkompetente derimot tror ofte at de er ganske gode. Dette fenomenet kalles Dunning-Kruger-effekten, og gjelder både praktiske ferdigheter og intellektuell styrke. Det er utbredt, og mange har altså et selvbilde som ikke stemmer så godt med hva omgivelsene og prestasjonene vitner om.

-Når man har veldig mye kunnskap om noe, blir man veldig bevisst på alt det man ikke kan. Man kjenner til sine egne begrensninger på en helt annen måte enn noen som ikke har den kunnskapen, sier psykolog Magnus Odéen til karrierestart.no

Han forteller at motsatt har folk med mindre erfaring og utdannelse innenfor et område en tendens til å overvurdere seg selv, fordi de ikke har den samme forståelsen av hvordan de egentlig presterer.

Når man har veldig mye kunnskap om noe, blir man veldig bevisst på alt det man ikke kan. Man kjenner til sine egne begrensninger.

Magnus Odéen

del

Ved rekruttering

Det er et tankekors at de selvsikre, som gjerne framhever egne ferdigheter, lett kan bli foretrukket av arbeidsgivere. En arbeidssøker med mye kunnskap kommer sjelden med enkle svar, og kan derfor virke usikker overfor en potensiell arbeidsgiver.

Psykolog og spesialist i organisasjonspsykologi, Rudi Myrvang, sier det slik:

-Er du relativt inkompetent, men velartikulert og har veldig stor tro på deg selv, er jo faren at det du sier blir tatt for god fisk.

Kjennskap til Dunning-Kruger-effekten er derfor nyttig for alle som rekrutterer. Den mest selvsikre har ikke alltid et solid grunnlag for eget selvbilde.

Kilder: ledernytt.no, forskning.no og karrierestart.no