Selvledelse er evnen til å prioritere oppgaver og motivere seg selv til å gjennomføre nødvendige handlinger for å nå sine mål.
Begrepet selvledelse dukket først opp på begynnelsen av 1980-tallet, og har blitt en populær ledelsesteori. Et hovedelement knyttet til arbeidslivet er hvordan du motiverer deg selv til å prestere. Still deg dette spørsmålet:
Er det ønsket om å lykkes eller frykten for å mislykkes som dominerer?
Ved å øve på visse ferdigheter kan du i større grad ta ansvar for dine arbeidsoppgaver uten å lene deg på kolleger eller ledere. Når du klarer å regulere tanker, følelser og atferd bedre, vil du lettere kunne påvirke deg selv til å ta riktige valg.
Selvledelse brytes ofte ned i enkelte ferdigheter som du kan øve på:
Har du god kontroll på dette, får du en mer harmonisk hverdag. Når arbeidsdagen blir mer strukturert vil den også blir mindre stressende, fordi du hele tiden har en plan for hva du skal gjøre.
Samtidig blir skillet mellom arbeids- og privatliv tydeligere når du har klare prioriteringer over dagens oppgaver.
I tillegg til daglige mål, er det lurt å sette opp mer langsiktige mål – for konkrete oppgaver, selvutvikling, organisasjonen og deg selv som leder.
Ledere som gir ansatte tillit til å selv løse arbeidsoppgavene sine innenfor visse rammer kan bidra til mestringsfølelse.
Det kan igjen bli en indre motivasjon og drivkraft til å prestere. Ifølge den såkalte selvbestemmelsesteorien oppstår indre motivasjon når tre faktorer er oppfylt:
Indre motivasjon kan være en drivkraft for å utløse kreativitet og evnen til problemløsning. Den indre motivasjonen er også i større grad prestasjonsfremmende enn ytre motivasjonsfaktorer som belønning og straff.
Økt autonomi har lenge vært en trend i arbeidslivet, og skjøt virkelig fart under koronapandemien. Å fjernlede ansatte som sitter på hjemmekontor kan være utfordrende.
Som leder kan du oppfordre ansatte til å trene på ferdighetene knyttet til selvledelse. En samtale med hver enkelt ansatt, hvor forventinger avklares og konkrete mål settes opp, er et godt utgangspunkt.
For deg som leder kan selvledelse være et effektivt verktøy for å skape en bedre arbeidshverdag både for deg selv og dine medarbeidere. Struktur, oversikt, ro og avklarte oppgaver kan bidra til økt motivasjon og dermed produktivitet. For organisasjonen vil mer effektive medarbeidere kunne gi økt lønnsomhet og dermed konkurransekraft.
Sett av litt tid hver morgen til å gå gjennom og prioritere dagens oppgaver. Hva haster mest, og hvor mye er det realistisk at du vil klare å få gjort i løpet av arbeidsdagen?
Sett deg tydelige mål over hva du ønsker å oppnå på både kort og lang sikt. Inkluder en handlingsplan og et tidsperspektiv, slik at du har konkrete punkter å forholde deg til.
Lag en «To do»-liste over dine oppgaver som du oppdaterer daglig. Det er ikke alltid at de oppgavene som haster mest er de viktigste. Legg inn lista på desk top-en slik at du alltid har den lett tilgjengelig.
Som leder kan du oppmuntre dine ansatte til å trene på selvledelse ved å gå foran som et godt eksempel. Avklar mål og forventinger, vis tillit og unngå detaljstyring. Legge til rette for en god balanse mellom arbeidstid og fritid.
Panikk er selvledelsens verste fiende, og når du er stresset er det fort gjort å ta forhastede beslutninger. En strukturert arbeidshverdag med oversikt over oppgaver og mål reduserer stressnivået.
Gi deg selv rom til å fullføre krevende oppgaver som krever konsentrasjon. Selv om du ønsker å være tilgjengelig som leder, trenger du ikke alltid å svare på alle henvendelser umiddelbart.