Har redusert sykefraværet dramatisk

Ett år før Jana begynte i 2014, hadde barnehagen et sykefravær på 28 prosent. Det var en ganske uholdbar situasjon, som rammet kvaliteten i tilbudet til barna. Noe måtte gjøres, og hun gikk systematisk til verks. Hun visste at det ikke fantes noen enkel løsning på problemet:

-Vi måtte begynne på systemnivå. Alle som var ansatt hos oss da måtte se og forstå verdien av å være på jobb, og hvilken betydning det har for kvaliteten i tilbudet vårt.  Barnehagene i Norge legger et viktig grunnlag for demokratiske prinsipper i tidlig alder, og bygger framtidens samfunn basert på verdiene vi skaper. Derfor trenger vi stabil arbeidskraft.

Her kan du lese hva psykolog og forsker Arnstein Mykletun sier om det norske sykefraværet.

-Sammen med alle ansatte frisket vi opp kunnskapen om lovverket knyttet til rettigheter og plikter. I denne prosessen viste det seg at mange ikke kjenner lovverket godt nok. De hadde heller ikke hadde tenkt nok over at fraværet rammer andre og fort kan skape en ond spiral. Den enkleste løsningen for noen er legemeldt fravær uten videre mulighet til dialog med arbeidsplassen. I noen tilfeller har vi erfart at sykmeldingen verken behandlet pasientens helse eller situasjon, og at den ikke var riktig med tanke på restarbeidsevne. Men siden vi er en IA-bedrift, kan vi involvere en rådgiver for å kartlegge situasjonen, og finne tiltak og tilrettelegging som gjør det mulig for medarbeideren å holde seg i arbeid.

Sammen med alle ansatte frisket vi opp kunnskapen om lovverket knyttet til rettigheter og plikter.

Jana Jarosova

del

Mangel på tillit

-Det betyr mye å lære den enkelte å kjenne, se ham eller henne med styrker og svakheter, og være raus. Det er viktig å være leder og tørre å ta tak i de utfordringer organisasjonen står overfor. I vår barnehage er det lov å være syk, men det handler om at alle medarbeiderne ser det større bildet og ser muligheter framfor begrensninger. For oss handler det om hvordan hver og én kan bidra til felleskapet selv med vondter her og der. Har du omgangssyke skal du selvsagt bli under dyna, men med en vond skulder går det an å bidra med den restarbeidsevnen du har. Og kjenner du at ryggen begynner å «krangle» har vi en policy vi kaller «leder før lege». På denne måten holder vi en god og tett dialog der vi sammen kan finne løsninger til det beste for begge parter, sier Jana.

I tillegg er de opptatt av å synliggjøre at alle har ansvar for sin egen helse. Det handler om å finne måter å skaffe seg energi på, og lade batteriene for å kunne utføre jobben.

-Opplever du problemer i privatlivet, er det ikke sikkert løsningen er å være borte fra jobben. Kanskje du nettopp da trenger å komme på jobb, bort fra vonde tanker? Men da må det være klima for å snakke sammen og omfavne hverandre både når ting går godt og mindre godt. Det har vi nå, forteller hun.

Oppfølging av sykefravær

I Hasselbakken FUS-barnehage blir sykefraværet fulgt opp av nærmeste leder. Det blir sett på som det det er, nemlig omsorg for den enkelte og ansvar for helheten.

-Foreldrene setter stor pris på at vi har fått en mer stabil situasjon i barnehagen, forteller Jana, som også mener det er viktig at barna opplever voksne som tar ansvar, trives godt sammen og brenner for jobben de gjør hver dag.  Foreldre merker om arbeidskulturen er sunn eller ikke.

Ann-Kristin Udnæs er en av ni pedagogiske ledere i barnehagen. Da hun begynte for fem år siden var sykefraværet i desember på 45 prosent. Hun kan fortelle om en stor snuoperasjon:

-Nå melder medarbeiderne om at det er godt å jobbe her. De trenger ikke lenger grue seg til mandager med altfor få på jobb. Vi har rett og slett snudd kulturen. Når det trengs, omfordeler vi ressurser. Før var det mye mindre raust, stor konkurranse mellom avdelingene og lite samarbeid. Nå deler vi kompetansen på tvers, vi ser hverandre, er lojale mot beslutninger vi involveres i og drar lasset i samme retning. Vi har det fortsatt mye gøy sammen, men nå har vi en sunn balanse mellom å være venner og kolleger, og ville det beste for barna.

Trivselssamtaler

Den dagen vi var på besøk var sykefraværet på drøyt seks prosent, inkludert svangerskapsrelatert sykefravær. Det er virkelig snakk om en helt annen situasjon enn for fire år siden.

-I tillegg til medarbeidersamtaler som er tiltenkt utviklingen av den enkelte, fokuserer vi på samtaler som har som mål å forebygge. Vi har gjennom årene gjennomført blant annet trivselssamtaler for å skape gode relasjoner mellom nærmeste leder og arbeidstaker, og kaffeslabberas for at de som har større behov til å bli sett får mulighet til det. Målet med slike samtaler er å være tett på den enkelte. Vi skal ha det hyggelig på jobb, og med gode relasjoner i bunnen er vi rustet til å takle motvind sammen, mener Ann-Kristin.

Å bygge en tillitskultur handler også om ærlighet og åpenhet. Det hender at medarbeidere blir bedt om å tenke over om de har valgt riktig yrke i forhold til den helsa de har.

-Barnehagen er her for å støtte opp. Enkelte har fått tilbud om å få vaksine, psykologhjelp eller omfattende kartlegging av sin helse for å se om det er mulig å finne gode tiltak. Barnehagen har et ansvar for felleskapet og må hele tiden sjonglere mellom å se den enkelte og helheten. Noen ganger må en evne å se det store bildet og ta upopulære beslutninger. Det er selvfølgelig lettere når vi nå vet at vi vil hverandre vel og arbeidsmiljøet er så mye bedre. Slik var det ikke da jeg begynte, sier Ann-Kristin.

Kompetanseheving

For noen år siden påbegynte Jana på et masterstudium i ledelse på BI, og har avsluttet to av tre programmer. Et av dem er HR. I tillegg har hun videreutdanning i veiledning og coaching fra USN.  Nå har hun en pause fra studiene for å kombinere lederjobben med omfattende ansvar i rollen som småbarnsmor, men er tydelig på at kompetanse og faglig påfyll er viktig.

-Vi har brukt mye tid på kompetanseheving i alle ledd, inkludert assistentene. Det gir rom for refleksjon og øker mestringsfølelsen, noe som bedrer selvtilliten og påvirker selvbildet. Assistentene blir kjent på tvers, og de får mulighet til å bruke sine styrker og lære av hverandre. Det er de som er med barna hver dag, og arbeidet deres er utrolig viktig.

Nå melder medarbeiderne om at det er godt å jobbe her. De trenger ikke lenger grue seg til mandager med altfor få på jobb.

Ann-Kristin Udnæs

del

Mentorordning

Jana har selv tilgang til blant annet mentorordningen knyttet til nærværsarbeid som finnes i FUS-systemet. Etter en samtale fikk hun høre at hun neppe trengte hjelp med tiltak, men at hun måtte bruke nok tid på prosessen.

Hun er veldig engasjert i det altfor høye sykefraværet i Norge. Man bør tørre å se om det finnes en mulighet for samfunnet totalt sett, men også for den enkelte. Hun tror at de fleste mennesker har et stort ønske om å bidra og være til nytte. Men mange trenger hjelp og støtte for å finne veien og sin plass i felleskapet.

-Å få sykmelding uten å få behandling når man sliter med psykisk helse, er ikke et tiltak som hjelper. En av fire unge sliter med psykisk helse, og tallet på hvor mange som dropper videregående skole er skremmende. Dette sier meg at vi står overfor et problem som vi må finne gode løsninger på. Barnehagen kan være et av svarene. Ved å begynne med tidlig innsats fra barna er ett år gamle, styrke profesjonen og øke andel faglærte i stillingene.  Å involvere alle etater og jobbe tverrfaglig er også viktig. Slik det er nå, opplever vi motgang fra enkelte fastleger. Utdanningsinstitusjoner, myndigheter, NAV, fastlegene og arbeidstakerorganisasjonene må snakke sammen og finne løsninger som er til det beste for samfunnet. IA-løpet virker ikke godt nok i seg selv. Det må gjøres en innsats på den enkelte arbeidsplass, og det må anerkjennes som viktig samfunnsarbeid, sier 36-åringen, med ansvar for over 25 medarbeidere og opptil 100 barn.