Ta vare på seniorene!

Forsker Dorothy Olsen i NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har deltatt i flere prosjekter om eldres deltakelse i arbeidslivet. Det internasjonale prosjektet Silver Lining studerer om kompetanse kan bidra til at folk velger å jobbe lenger.

– Allerede fra vi er 27 år gamle begynner kompetansen å falle i de fleste land. Men disse tallene forteller ikke hele sannheten. Hvis man for eksempel tar formell utdannelse senere i livet øker sjansen for at man fortsetter å jobbe etter pensjonsalder. I motsetning til mange andre land finnes det verken regler eller kultur i Norge som begrenser denne muligheten, sier hun.

Hva liker seniorene?

Likevel er det slik at blant dem over 50 er det færre som deltar i formelle utdanningstiltak på jobben. NIFU har forsøkt å finne årsaken til dette ved å intervjue medarbeidere, ledere og HR-ledere på ulike arbeidsplasser.

– Vi ønsket å finne ut hvordan de holder seg oppdatert, og om de fortsetter å lære. I en ingeniørbedrift jobbet sveiserne i team med to ferske og to erfarne sveisere med å betjene en robotisert sveisemaskin. Alle var enige om at de over 50 ikke var like fortrolige med IKT som de yngre, men når maskinen stoppet opp var det seniorene som visste hva de skulle gjøre. Derfor var begge aldersgruppene avhengige av hverandre for å jobbe effektivt, mens de også lærte av hverandre, sier Olsen.

En annen ordning er såkalt shadowing: At en ung, nyansatt medarbeider i en periode jobber sammen med en av seniorene.

– Det er ganske ressurskrevende, men en nyttig metode for kompetanseoverføring. Man lærer både fag, men også om den nye arbeidsplassen og hvordan det fungerer, sier hun.

Motivasjon gir arbeidslyst

I et annet prosjekt har NIFU spurt norske akademikere om hvilke av opplæringstilbudene fra arbeidsgiver de fikk mest nytte av.

Mange seniorer ser behovet for å lære mer om ny teknologi og heve kompetansen om for eksempel bærekraftig utvikling.

At flere seniorer jobber lenger handler i bunn og grunn om finansiering av velferdsstaten.

– Beregninger viser at hvis vi greier å øke gjennomsnittlig avgangsalder med ett år betyr det 40 milliarder kroner i samfunnsgevinst. Da må innsatsen settes mot de unge eldre – det vil si de over 55-60 år, sier direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk.

Mange bedrifter opplever at det er vanskelig å få tak i relevant kompetanse. Derfor vil det ha stor betydning om de greier å holde på seniorene sine i noen flere år.

Kari Østerud

del

Livskvalitet

– Mange bedrifter opplever at det er vanskelig å få tak i relevant kompetanse. Derfor vil det ha stor betydning om de greier å holde på seniorene sine i noen flere år, sier hun.

For mange arbeidstakere henger det å jobbe sammen med livskvalitet.

– Man får brukt kompetansen sin og er en del av et faglig og sosialt nettverk. Dessuten er det lønnsomt økonomisk: Jo lenger du jobber desto større pensjon får du, sier hun.

Ifølge Østerud er det tre hovedfaktorer som gjør det attraktivt å jobbe lenger: Pensjonsordninger/pensjonskultur, personlige forhold og forholdene på arbeidsplassen. Det siste er det viktigste, mener hun.

– Hvis ledelsen har en uttalt målsetting om at folk skal jobbe lenger og handler deretter har det stor betydning. Det ligger enormt mye god læring på arbeidsplassene, og aldersmangfold i prosjekter er positivt. Seniorer som føler at de blir involvert i bedriftens framtidsplaner er mer fristet til å bli værende i jobb, sier Østerud.

Tips til ledere

• Sørg for å motivere seniorene til å holde seg oppdatert. Involver dem i bedriftens fremtidsplaner og inviter dem til å delta i prosjekter.
• Skap arenaer for uformell erfaringsutveksling på arbeidsplassen.
• Sett sammen team med både yngre og eldre medarbeidere.
• Vurder alternative måter for kompetansepåfyll og utvikling i tillegg til kurs.
• Vurder «shadowing»: Å la unge, nyansatte medarbeidere jobbe sammen en erfaren ansatt den første perioden.
• Unngå polarisering mellom aldergrupper på arbeidsplassen.

Flere blir lenger i jobb

• I 2018 var om lag 20 prosent av yrkesaktive i Norge 55 år eller eldre.
• Blant 62-åringer er knapt 60 prosent i arbeid, mens blant 65-åringer synker andelen til knappe 40 prosent.
• Gjennomsnittlig avgangsalder i Norge er 65,7 år. Siden 2008 har den vanligste avgangsalderen forskjøvet seg fra 62 til 67 år.
• I 2003 svarte flest yrkesaktive at de kunne tenke seg å gå av når de ble rundt 60 år, mens i 2018 var det mest hyppige svaret 70 år.

Kilder: SSB, NAV, Senter for seniorpolitikk, Norsk seniorpolitisk barometer