Arendalsuka 2023: Debattene

Er streikeretten i fritt fall?

Denne debatten ble holdt på Thon Hotel Arendal, og blant deltakerne var avdelingsleder for teknikere og fagarbeidere i Lederne, Hans Fjøre Øvrum og forbundsleder Audun Ingvartsen. Øvrige debattanter var:

• Hans-Erik Skjæggerud, leder, YS
• Rigmor Aasrud, parlamentarisk leder, Arbeiderpartiet
• Torgeir Kroken, direktør tjenester, Virke
• Kristin Alsos, forsker, Fafo
• Hans Fjære Øvrum, avdelingsleder teknikere og fagarbeidere, Lederne
• Jon Espen Syversen, 1. kandidat, Rødt Arendal

Forsker i Fafo, Kristin Alsos startet debatten med å presentere forskning rundt streikerett og tvungen lønnsnemd.

Alsos forklarte at tvungen lønnsnemd er på mange måter et kontroversielt tema. Funksjonene til tvungen lønnsnemd er å beskytte liv og helse i befolkningen, at det støtter opp om det inntektspolitiske arbeidet, og gir partene en vei ut av fastlåste konflikter. Samtidig er den en integrert del av den norske forhandlingsmodellen, og setter føringer for hvilke strategier partene kan velge i forhandlinger og meklinger.

Virke har gjennom sine utvalg sett på både frontfagsmodellen og tvungen lønnsnemd. Direktør Torgeir Kroken fremholdt at frontfagsmodellen har vært viktig for en fornuftig lønnsdannelse i norsk arbeidsliv over tid. Kroken påpekte at det er viktig å jobbe beinhardt for å bevare organisasjonsgraden for både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. En lav organisasjonsgrad kan felle frontfagsmodellen.

Hans-Erik Skjæggerud i YS trakk spesielt frem at tvungen lønnsnemd blir brukt for mye; en til to ganger i året i gjennomsnitt. Effekten av dette virkemiddelet er også uheldig, påpekte Skjæggerud, da partenes arbeid for å oppnå enighet blir avkuttet, og konfliktene blir hengende igjen. Likevel er det et nødvendig verktøy, men det bør brukes kun når det er strengt nødvendig, uttrykte YS-lederen.

Et annet viktig område som ble diskutert var at resultatet i rikslønnsnemda, etter bruken av tvungen lønnsnemd, er altfor forutsigbart. Faren ved dette er at arbeidsgiversiden lar denne forutsigbarheten være en bevisst strategi ved starten av forhandlingene.

Rigmor Aasrud (Ap) forsvarte ordningen, i tillegg til frontfagsmodellen, men var enig i at tvungen lønnsnemd har enkelte svakheter, og at alternative virkemidler bør bli diskutert videre. Hun understrekte at det er partene som har flertall i rikslønnsnemda, og det er opptil dem å bli enige om detaljene og resultatene.

Hans Fjære Øvrum, avdelingsleder for teknikere og fagarbeidere i Lederne, tok til orde for at frontfagsmodellen ikke nødvendigvis er et gode for alle, at den er mest populær blant arbeidsgivere, og at den bidrar til å sementere lønnsforskjeller. Øvrum etterlyste en større fleksibilitet i modellen, slik at det er mulig å utjevne seg lønnsmessig med andre grupper i samfunnet. Ifølge Øvrum sørger frontfagsmodellen at man ikke får tatt igjen lønnsgapet som oppstår mellom årene med lave og høyere lønnsvekst. Rammene teller mer i de lokale forhandlingene enn før, kommenterte Øvrum.

Vil den ideologiske kampen mot velferdsprofitørene ødelegge fremtidens tjenestetilbud?

Tirsdag 15. august avholdt Lederne en kveldsdebatt på Barrique vin- og ølstue kl. 20, der disse deltakerne var til stede:

• Kristin Clemet, daglig leder, Civita
• Anne Lindboe, ordførerkandidat Oslo, Høyre
• Cecilie Myrseth, fraksjonsleder i Helse- og omsorgskomiteen, Arbeiderpartiet
• Trygve Svensson, leder, Tankesmien Agenda
• Linn Herning, daglig leder, For velferdsstaten

Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten, gikk til sterkt motmæle mot privatisering av offentlige tjenester;

– Er det en ting vi vet, så er det at privatisering av offentlige tjenester øker ulikhetene i samfunnet, fordi du får noen eiere som tidvis tar ut ganske vanvittige overskudd, og deretter får du et press på lønns- og arbeidsvilkår.

Herning forklarte at det er forskjeller i bransjer med hensyn til dette, og at det er særlig i anbudsutsatte sektorer at man ser de store lønnsforskjellene. Hun trakk frem et eksempel fra Oslo kommune som kjøpte tilbake sykehjem fra private aktører. Ifølge Herning gikk lønningene til de ansatte i gjennomsnitt opp med 70 000 kr i året.

Trygve Svensson, leder i tankesmien Agenda, bygget opp under Herning sin uttalelse;

– Det at folk som skal jobbe på disse stedene har det bra og tjener rimelig betyr selvfølgelig mye for hvordan de møter noen av de aller svakeste i samfunnet.

Svensson tok opp tanker omkring markedsøkonomi, og ga sin tilslutning til den når det gjelder mangfold i valget av produktutvalg i samfunnet. Med tanke på velferdstjenester fungerer imidlertid markedsøkonomien ikke så godt, ifølge Svensson. Han siterte Jens Stoltenberg på at “Markedet er en god tjener, men en dårlig herre”. Sitatet ble brukt for å forklare at det er fare på ferde når markedet blir herre over velferdstjenestene til barn og de eldre.

Daglig leder i Civita, Kristin Clemet, forsvarte de tre valgene befolkningen har i møte med helsevesenet; enten en tilbyder fra det kommunale, ideelle eller det kommersielle. Disse tre valgene bidrar til at aktørene anstrenger seg for å vinne anbud og dermed opprettholder et godt og variert helsetjenestetilbud.

– Det er måten man innlemmer private aktører på som er avgjørende. La oss heller diskutere hvordan vi kan gjøre det – fremfor å hive dem ut, kommenterte Clemet.

Cecilie Myrseth, fraksjonsleder i Helse- og omsorgskomiteen, Arbeiderpartiet, kritiserte Anne Lindboe, ordførerkandidat i Oslo for Høyre, for å ikke ville la de private aktørene bli regulert blant annet ved å styre bruken av ressurser.

Anne Lindboe trakk frem valgfrihet og verdigheten ved tilbyderne av velferdstjenestene. Lindboe synes det er trist at det ikke er noen kommersielle og private sykehjem i Oslo, og noen av dem var en av de best likte, ifølge beboerne.