Barnehageledernes skvis
Barnehagesektoren opplever nå store utfordringer utenfra og innenfra. Lederne-medlemmet og barnehageleder Annelin Pettersen forklarer noen av de viktigste årsakene til at barnehagene ikke kan rope så høyt om sine krav.
- Tekst
- Håkon Holo Dagestad
- Foto
- Privat
- Dato
Les også:
Annelin Pettersen er barnehageleder ved Tindfoten FUS barnehage, og har jobbet der siden 2018. Hun er utdannet som barnehagelærer med videreutdanning innen veiledning og ledelse.
Hard konkurranse
Barnehager i Norge opplever nå store utfordringer i corona-tiden, og Pettersen hevder at den økte konkurransen i sektoren gjør det vanskelig å nå ut med kritikk av tilstandene.
– Hvis barnehageledere skulle gå ut og si at vi har store, nesten umulige, utfordringer med blant annet å tilfredsstille bemanningsnormen og sykefraværet, så setter vi oss i en vanskelig situasjon med tanke på barnehagens omdømme. Utfordringene vi opplever går naturligvis utover kvaliteten på tilbudet vi skal gi barna. Det er hard konkurranse blant barnehagene, og mitt inntrykk er at de barnehagene som tåler mest uten å si ifra ser ut til å være de som «klarer seg best», sier Pettersen.
Konkurransen mellom barnehagene består blant annet i at hver enkelt barnehage føler seg presset til å måtte markedsføre sin egen barnehages kvalitetsmessige overlegenhet. Dersom en barnehage lykkes med dette, fører det til en økning i opptaket av barn. Dette harde konkurranseklimaet fører blant annet til at talspersoner som vil si ifra om negative forhold i sektoren forblir stille grunnet faren for barnehagens omdømme, ifølge Pettersen.
– Barnehageledere i barnehagesektoren står i en skvis når det gjelder å varsle om kritikkverdige forhold for barnehagesektoren. Ikke bare hvis man skal gjøre det selv, men også når andre ansatte er fristet til å si ifra. Her er det en balansegang mellom lojalitet til arbeidsgiveren og viktigheten av å sammen skape tyngde bak våre felles utfordringer. Samlet sett resulterer konkurransen mellom barnehagene i at barnehagene ikke roper så høyt som de kan og bør, mener Pettersen.
Hun har drøftet problemstillingene fra sektoren i egen barnehage, og føler seg som en av «de heldige» som får talefrihet rundt disse problemstillingene. Pettersen mener at denne friheten er langt over gjennomsnittet enn for de fleste barnehageledere.
Bak fasadene
Hun har kjennskap til mange barnehageledere som mener at det skapes en fasade utad for å fremstå mest mulig attraktiv for kundene. Fasadens bakside viser at i mange tilfeller har barnehagene altfor store utfordringer med å oppfylle bemanningsnormen, og dermed også sikre kvaliteten til oppfølgingen av barna i hverdagen.
Disse utfordringene var betydelige før coronaen kom, og nå ser Pettersen et presserende behov for å adressere de ytterligere utfordringene som har kommet som følge av pandemien.
– Vi ser at sykefravær som følge av psykiske årsaker øker, og det er alvorlig. De psykiske årsakene kommer ofte som følge av overarbeid og følelsen av å ikke kunne oppfylle kvaliteten i arbeidet sitt. Dette er et omfattende og økende helseproblem blant ansatte i barnehagesektoren over hele landet, forklarer Pettersen.
Tydeligere stemmer
Pettersen etterspør tydeligere stemmer fra organisasjonene som representerer barnehagesektoren.
– Det er bred enighet om hva som skal til for å sikre en best mulig kvalitet i barnehagene, og hvor avgjørende det er for barna å bli fulgt opp tilstrekkelig. Den eneste måten å få praktisert all den kunnskapen vi sitter inne med, og la dette komme alle barna til gode, er å øke bemanningen med dyktige tilstedeværende ansatte, sier Pettersen.
Nestleder i Lederne, Liv Spjeld By, støtter Pettersen i sine utspill og kommenterer;
– Vi tar hennes bekymringer på alvor. Denne yrkesgruppen har stått fremst ved frontlinjene og har måttet tåle både fysisk og psykisk belastning over lang tid. Utfordringene som barnehageledere møter hver dag gir grunn til å løfte deres interesser opp og sikre best mulig kvalitet for deres arbeidsmiljø, noe som igjen vil sikre kvalitet for barnehagebarna.
Etterlyser tiltak
Ett av tiltakene Pettersen etterspør er at bemanningsnormen utvides med flere antall ansatte pr. barn, og at bemanningsnormen skal gjelde for hele åpningstiden. Bemanningsnormen i dag innebærer at det er en voksen pr. tre små barn og en voksen pr. seks store barn.
– I en vanlig barnehage i dag, så oppfylles bemanningsnormen omtrentlig tre timer pr. dag. Det er mange ulike årsaker til dette. Flere barnehager har en åpningstid på 10 timer, der ansatte med 7,5 timers arbeidsdag fordeles på ulike vakter. Ansatte i barnehagen har mange ansvarsoppgaver i tillegg til barna, for eksempel kjøkkentjeneste og praktisk arbeid. Ansatte avvikler pauser og møter i løpet av arbeidsdagen. Barnehagelærere har fire timer pr. uke til planlegging noe som innebærer at de ikke er til stede på avdelingen med barna. Mange barnehager har ikke økonomi til å sette inn vikarer i arbeidsgiverperioden ved fravær. Dette, og mange flere årsaker, fører til at bemanning og pedagognormen ikke blir oppfylt gjennom hele dagen, avslutter Pettersen.
