Grønn revolusjon for norsk aluminiumsindustri

Aluminiumskonferansen 2018 tok for seg en stille revolusjon innen aluminiumsproduksjon. Drevet av grønn, fornybar energi, og i tråd med Paris-avtalen, er den norske produksjonen den reneste i verden. Hva skal til for at industrien løfter seg ytterligere og går for å produsere mer ferdigvare enn det gjøres i dag?

Tekst
Redaksjonen
Foto
Håkon Holo Dagestad

Konferansen fremhever en grønn revolusjon som har startet i stillhet. Ett av de største, grønne skiftene i norsk aluminiumsindustri er i ferd med å gjennomføres, og den er verdensledende innenfor sin bransje.

Over mange år har norsk aluminiumsproduksjon tatt solide grep for å kunne tilby sine kunder aluminium med lavest mulig karbonavtrykk. Ved hjelp av vannkraft og resirkulering av aluminium kan produsentene lage aluminium som medfører minimale CO2-utslipp pr. tonn produsert metall. Miljøpåvirkning blir stadig viktigere for sluttbrukerne, og kundene vil derfor etterspørre aluminiumsprodukter med lavt CO2-utslipp framover.

Stabile rammebetingelser

En av de mest fremtidsrettede selskapene på dette området er Alcoa. Kai Rune Heggland, visepresident i Alcoa, forespør langsiktighet i prosjekter og kraftleveranser som er grønne. Produsenten foretrekker «Vind fordi det er billigst, vannkraften er ryggraden». Vindkraft bør velges på grunn av reduserte kostnader. Heggland påpeker at Statnett har innført kostnadspåslag for både forbrukere og industri, noe som har ført til million-kostnader for Alcoa. Hegland oppmuntrer alle på konferansen til å ta dette videre ut i alle fora.

«Dette er direkte ødeleggende for bedriftenes ve og vel», sier Heggland.

Hilde Aasheim, konserndirektør primærmetall i Hydro, trekker også frem dette poenget. Som konsekvens av påslagene fra Statnett vil Hydros produksjonskostnader øke med et sted mellom 200 og 300 mill. kr. på bunnlinja.

Aasheim forklarer at langsiktige og stabile rammebetingelser er svært viktig for aluminiumsindustrien, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er avgjørende for norsk aluminiumsindustri at rammebetingelsene er stabile over tid, og at den får konkurrere på like vilkår som konkurrentene i resten av verden, mener hun.

Hegland mener at globale rammebetingelser må komme på plass, i og med at påvirkningskraften fra Kina, USA og Russland gjør aluminiumsindustrien ustabil.

Miljø, ansvarlighet og langsiktig forskning

Bærekraft og sertifiseringer er i ferd med å befestes som viktige verdier også i metallproduksjon. Selv en av Bellonas representanter, seniorrådgiver Olaf Brastad, har profilert suksesshistorien som aluminiumsindustrien er på miljøsiden. Han maner til «profesjonell optimisme» for utviklingen i industrien. 

Alcoa bidrar til avkarbonisering, blant annet ved hjelp av sertifiseringen av aluminiumsproduksjonen deres. Sertifiseringen sikrer grønn og bærekraftig produksjon. Visepresident Heggland tror at konkurransedyktige rammebetingelser vil underbygge utviklingen, og at denne grønne revolusjonen kommer til å lykkes blant annet på grunn av trepartssamarbeidet. Dette samarbeidet sørger for at vi gjør hverandre gode, forklarer han.

Hilde Aasheim, konserndirektør primærmetall i Hydro, fokuserer på at ansvarlighet er grunnleggende. Norge har verdens beste utgangspunkt for grønn aluminiumsindustri. Aasheim forklarer at Kinas store potensial innen aluminiumsproduksjon gir liten investeringsvilje i Vesten. Kullbasert produksjon er veldig CO2-tung, mens Norge, Island, Canada og Brasil er de landene som har den reneste produksjonen, basert på vannkraft. Hydro driver langsiktig forskning med NTNU, Sintef, IFE og UiO.

I Norge er det stor investeringsvilje i industrien, noe som vises spesielt tydelig på Vestlandet. Hydro har nylig investert 3,9 milliarder kroner, hvorav 1,5 milliarder er støtte fra Enova i teknologipiloten på Karmøy, og investerer 1,3 milliarder kroner for oppgradering og gjenopprettingen av produksjonslinja som stengte i 2009 på Husnes.

Slike investeringer betyr svært mye for miljøet, lokalsamfunnene og for Norge. Det er derfor viktig at industrien har riktige rammebetingelser og at vi bruker vår alles felles naturresurser på arbeidsplasser og utvikling i Norge.