Lederne, med Ragnar Vågen i spissen, tropper opp på Slakteriet litt over klokka sju. Det er en kald og duggfrisk morgen på kaia i Florø, og i disen ligger det en frisk lukt av fisk. Dørene åpnes, og vi blir møtt av daglig leder Kristin Bergstøl Hansen. Vi venter på Lederne-medlemmene i deres store møterom, og en etter en kommer de inn med kaffekoppen.
Janne Nordal er kontorleder og sekretær i Ledernes avdeling Florø, Håkon Arne Vadøy er avdelingsleder, og til slutt utviklingsleder Ole Johan Eilertsen. Det er en humørfylt gjeng vi møter så tidlig på morgenkvisten.
Vi spør om hvordan det går med utviklingen på Slakteriet. Ole svarer nokså ironisk, og på nordnorsk;
– Nei, eeh… Vi er no heile tida i utvikling. Det er nesten ikkje ro en dag.
– Han er jo utviklingslederen da, svarer Håkon inn fra sidelinjen.
– Ja, da er det sikkert ikkje rolig her, bidrar Ragnar med.
– Nei, det skal eg love deg, svarer Ole.
Det er vanskelig å holde seg alvorlig med Ole. Han har mye energi og god humor, så vi tar han ikke helt på ordet i alt han sier. Tross gjentatte underdrivelser får vi vite at det var Ole selv som startet det hele, og at hoveddelen av aksjonærene er ansatte i bedriften.
Ole startet det som senere skulle bli holdingselskapet Slakteriet AS, og var daglig leder fra 2005. Daglig leder-stillingen ble deretter i 2015 overlatt til nye krefter, da Kristin tok over. Han forklarer at siden den tid har de prøvd å sette han på redusert arbeidstid, men det har ikke hjulpet så mye.
– Det gjelder å innse sin besøkelsestid. Jeg blei så gammal at det etterkvart ikkje var så mykje tak i meg. Og så var det på tide å få inn litt friskt blod i slakteriet, forteller Ole.
Ole kjøpte bedriften av Fjord Seafood i 2005. Bakgrunnen var at bedriften skulle legges ned og aktiviteten skulle flyttes til Nordland. Det ville bety at Ole og hans kollegaer sto uten arbeid. Da brettet Ole opp armene, og fikk en avtale med Sparebanken Vest og Fjord Seafood samt slakte-oppdrag fra lokale oppdrettere.
– Jeg ødela dermed nattesøvnen min en god stund. Det ble mye bekymringer, og det var svært få som hadde tro på prosjektet Slakteriet AS, sier Ole.
Derfor måtte de sammen finne en modell som skilte dem fra andre bedrifter. De ansatte måtte inn på eiersiden. Dette skulle ikke være et enmanns show i Oles regi.
Jeg tror på å gi enkeltmennesker ansvar, stole på at de tar det, og at de gjør sitt beste.
Ole Johan Eilertsen
17 av de ansatte kjøpte aksjer, de fleste for 50 000 kroner. De som kjøpte mest handlet for 250 000. I ettertid har alle fått pengene sine tilbake mange ganger i form av utbytte. Slik sett har det vært en god plassering av sparepengene deres.
– Det at så mange av de ansatte er medeiere i bedriften, har vært svært positivt. Vi har hele tiden klart å generere overskudd slik at vi har kunnet investere i nytt produksjonsutstyr, forteller Ole.
I tøffe tider har god ledelse vært avgjørende for Slakteriet AS. Ole mener at ledelse ikke er så komplisert.
–Man skal i fellesskap sette seg målene for bedriften. Tenk på deg selv, hvordan ville du ha blitt ledet? Jeg tror på å gi enkeltmennesker ansvar, stole på at de tar det, og at de gjør sitt beste. Selvsagt skal de ha grundig innføring og opplæring, og de skal også ha oppfølging.
Vi tror det er lurt å ha noen i ryggen, selv om vi håper at vi aldri vil ha behov for å få alvorlig hjelp fra dokker.
Ole Johan Eilertsen
Siden oppstarten i har mange av de ansatte i Slakteriet organisert seg i Lederne.
– Vi tror det er lurt å ha noen i ryggen, selv om vi håper at vi aldri vil ha behov for å få alvorlig hjelp fra dokker, sier Ole.
Slakteriet oppmuntrer sine ansatte til å organisere seg, enten de er i administrasjonen eller i produksjonslinja. Det ser Ragnar som et sunnhetstegn i bedriftskulturen. At ledelsen har et godt forhold til organiseringen av sine ansatte betyr at de har spilt kortene sine riktig mener han. Ole er enig;
– Men jeg må legge til at begge parter må ville bedriftens beste for at klimaet skal være optimalt.
Til sammen har begge slakteriene elleve medlemmer i Lederne, og de fleste ansatte i produksjonshallen er organisert gjennom Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).
Håkon tar oss med ned i produksjonshallen. Vi tar på oss beskyttelsestøy, og alt er klinisk tilrettelagt. Vi blir ført fra «ren» til «uren» sone, og gjennom siste døren blir vi møtt av høye lyder fra transportbånd og isoporkartonger i bevegelse, spyling av fisk, og en stram lukt av sjø og blod. Alt i den lyse hallen er fuktig, og vi går opp og ned i små trapper, gjennom hver stasjon, der de ansatte tar imot 160 000 kilo fisk fra morgen til kveld.
Avdelingsleder Håkon er en av medeierne i selskapet, og er tydelig stolt av slakteriet. Måten det blir drevet på, og at prosessen fremhever kvaliteten til de lokale råvarene. I tillegg sørger de ansattes medeierskap for å skape en ekstra motivasjon til å lykkes med driften.