Stortingshøring om Alexander L. Kielland-ulykken

Riksrevisjonen har i sin nye rapport konkludert med at det ikke er grunnlag for å gjennomføre en ny granskning av ulykken. Lederne er skuffet over denne konklusjonen og støtter Kielland-nettverket.

Tekst
Redaksjonen
Foto
Norsk Oljemuseum / Wikipedia
Sist oppdatert

Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget avholdt fredag 9. april kl 11.45 en høring omkring Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid knyttet til Alexander L. Kielland-ulykken.

Overføring av høringen på nett-TV kan følges her.

Lederne støtter Kielland-nettverkets krav om en ny granskning av Alexander L. Kielland-ulykken, og er skuffet over Riksrevisjonens konklusjon om at det ikke er grunnlag for å gjennomføre en ny gransking.

Jan Olav Brekke

Norvald Holte

Norvald Holte

Lederne deltok derfor i høringen, representert ved tidligere forbundsleder Jan Olav Brekke med bakgrunn fra Statoil (Equinor) og tidligere forbundssekretær Norvald Holte. Holte deltok selv i redningsarbeidet, og arbeidet i lengre tid for medlemmer i petroleumssektoren.

Riksrevisjonens grunnlag og konklusjoner

Kielland-nettverket hadde i april 2019 dialog med kontroll- og konstitusjonskommiteens medlemmer for å få vurdert mulighetene for en ny granskning. Komiteen ville allikevel ikke anbefale nedsettelse av en ny granskningskommisjon, men la frem et forslag hvor Stortinget i plenum i juni 2019 påla Riksrevisjonen å undersøke saken. I praksis undersøke hvordan myndighetene ivaretok sitt ansvar i forbindelse med ulykken.

Riksrevisjonens hovedkonklusjoner går ut på at det ikke er grunnlag for en ny granskning. Myndigheten gjorde en grundig jobb med å klargjøre årsakene, men enkelte svakheter har bidratt til svekket tillit til granskningen.

Riksrevisjonen peker på at ansvarsforholdene rundt ulykken ikke ble fullstendig klarlagt, samtidig som de mener myndighetene fulgte opp anbefalingene. Riksrevisjonen konkluderer med at de etterlatte ikke fikk oppfølging, og at oppfølgingen av de overlevende heller ikke var gode nok.

Ledernes vurderinger

Riksrevisjonens konklusjon om at det ikke er grunnlag for ny granskning gir grunn til forundring.

På flere områder peker Riksrevisjonen på forhold som ikke har vært tilfredsstillende behandlet. Rapporten gir blant annet flere eksempler på vesentlige elementer som ikke ble gransket eller avklart i 1981, og det er bra.
Flere andre problemstillinger reist av Kielland-nettverket anerkjennes også i rapporten.

Det blir konkludert med at ansvarsforholdene rundt ulykken ikke ble fullstendig kartlagt. Riksrevisjonens rapport gir forøvrig et godt grunnlag for videre arbeid når det hevdes at det er sterkt kritikkverdig at ikke ansvaret til operatøren Phillips og riggselskapet Stavanger Drilling ble kartlagt.

Riksrevisjonen er også klare på at de etterlatte ikke fikk oppfølging, og at oppfølgingen av de overlevende ikke var god nok. Dette er sterkt kritikkverdig. Flere av de som deltok i redningsarbeidet sliter fortsatt med de sterke inntrykkene fra katastrofen. Det å være hjelpeløse vitner til at kolleger og venner omkom, slik tilfelle var for mange på naboplattformene, var vanskelig å takle for mange. I tillegg sviktet altså oppfølgingen av disse.

Riksrevisjonens konklusjon, om den blir stående, betyr at de overlevende, pårørende og en svært sikkerhetskritisk industri ikke får ærlige og transparente svar på hvordan ulykken kunne skje.

Mange har opplevd at ulykken har hatt mye hemmelighetskremmeri rundt seg. Det ble tatt avgjørelser som allerede da ulykken skjedde ble oppfattet som unaturlige og under hastverk. Det at Riksrevisjonen nå opprettholder tillit til den opprinnelige granskningen, til tross for de kritiske funnene de selv viser til, gir mistro til håpet om åpenhet og at sannheten skal komme frem. Hemmelighold rundt ulykker er generelt svært uheldig.

Kielland-nettverket fortjener ros for den viktige rolle de har hatt i å avdekke og sette søkelys på dette, og i tillegg gitt de overlevende og etterlatte en møteplass.
Myndighetene bør nå følge opp sitt ansvar overfor de overlevende og etterlatte, og bøte for det de burde gjort for 40 år siden og i årene etter.

Sikkerhet fremover

Vi skal selvsagt ikke glemme at etter Kielland-ulykken er det iverksatt mange tiltak som har bedret sikkerheten på norsk sokkel gjennom utvikling av regelverket, bedre kontrollsystemer og ikke minst styrking av trepartssamarbeidet. Dette er noe vi jobber med hver eneste dag, for at det skal være så trygt som overhodet mulig å jobbe i norsk petroleumsvirksomhet.

Vi savner imidlertid en plassering av ansvar for Norges største arbeidsulykke.

Nettopp derfor, og fordi det kontinuerlige og åpne sikkerhets- og læringsarbeidet må fortsette, er den eneste naturlige konklusjonen av kritikken som Riksrevisjonen legger frem at det må gjennomføres en ny avsluttende og helhetlig gransking. Lederne vil fortsette med å støtte Kielland-nettverket, og deres arbeid med å få en ny granskning av ulykken.