Ledernes kongress 2023

• Saken vil oppdateres med endelig godkjent protokoll når den foreligger

Vedtektsendringer

Det ble vedtatt endringer i Ledernes vedtekter, og full oversikt vil foreligge når protokollen endelig er godkjent. Av vedtektsendringene som ble gjennomført trekkes  disse frem;

Styrke demokratisk deltakelse
Sikre demokratisk gjennomføring og deltakelse også i bransjeavdelinger, som har utfordringer knyttet til å gjennomføre fysiske avdelingsmøter og deltakelse på disse. De nye vedtektene sikrer dette i større grad gjennom differensiering mellom de geografiske- og bransjeavdelingene.

Flytting av kongress og landsmøte til siste to ukene av oktober
Vedtektsendringen handler om å styrke medlemsdemokratiet gjennom å sikre økt deltakelse på disse arenaene. Flytting av kongress og landsmøte til høsten vil hindre mulige kollisjoner med forhandlinger, streik, osv., i tillegg til ulike private, tungtveiende årsaker til å velge bort deltakelse på disse arenaene. Videre vil dette gi de ulike avdelingene bedre tid til å sikre sine medlemmers deltakelse og forberedelse til avdelingsmøter, forut for kongress og landsmøte.

Nye resolusjoner vedtatt

To nye resolusjoner ble vedtatt:

Private aktører må fortsatt levere velferd
Private, ideelle og offentlige tjenesteytere må alle utgjøre løsningen på nåtidige og fremtidige velferdstjenester i Norge.
Det offentlige ordskiftet har i en lengre periode gått langt i å skape motsetninger der private løsninger og tjenesteyting blir omtalt med sterkt negative karakteristikker. Denne kritikken rammer lovlige og legitime virksomheter som hver dag leverer velferdstjenester til svært høy kvalitet. Disse virksomhetene ledes og drives av dedikerte og høyt kvalifiserte medarbeidere som ivaretar våre barn, ungdommer, gamle og pleietrengende. De fortjener bedre enn negative karakteristikker.
Lederne støtter tanken om at det norske samfunnet og vår velferdsmodell er bygd opp på en blandingsøkonomi der privat og offentlig eierskap og tjenesteyting går hånd i hånd, og i felleskap løser vesentlige samfunnsoppdrag.
Det skal være anledning til å tjene penger på å levere private tjenester i Norge, selv om overskuddet kommer fra offentlige tilskudd og innkjøp. Norske myndigheter og politikere må forvente at private aktører innretter seg etter gjeldene lover, reguleringer og innkjøpsordninger. Hvis slik innretting skaper store «velferdsprofitører» og ubehagelig høye overskudd, er det det politiske håndverket som er for svakt.

Ikke la noen oljepionerer stå igjen alene
Norske myndigheter må etablere en rettferdig kompensasjonsordning for alle nåværende og tidligere ansatte som gjennom sitt arbeid på norsk sokkel og eksponering for helsefarlige prosesser, kjemikalier og sikkerhetskultur har utviklet alvorlige lidelser. En slik ordning må være inkluderende, raus og ubyråkratisk. Mange arbeidere har gått bort eller er svært slitne og preget av alvorlige lidelser. De bør ikke oppleve lange og tunge prosesser for å bevise sine helseskader for myndigheter og forsikringsselskap.Norske myndigheter må etablere en ordning som inkluderer langt flere ansatte enn det som foreløpig er foreslått, perioden må være lengst mulig og ordningen bør administreres av en nemnd satt sammen av arbeidslivets parter og eksperter.
Norske myndigheter bør benytte denne muligheten til å opprette en rettferdig kompensasjonsordning der ingen står igjen alene. Regningen for det norske oljeeventyret kan ikke gjøres opp med menneskelige lidelser.

Interessante tanker

Administrerende direktør i Virke, og mangeårig generalsekretær i Røde Kors, Bernt Apeland, holdt et interessant innlegg om arbeidslivet og ledelse.

Apeland synes det er klokt om man klarer å løfte blikket litt fremover, med tanke på avtalene i arbeidslivet. Han luftet ønsker om nytenkning innen tariffstrategier, og en ny retning for avtaler i fremtiden. Det å tenke utenfor boksen er avgjørende, ifølge Apeland.

Han inviterte til diskusjoner som ikke er forpliktende, men hjelpsomme, for å opprettholde organisasjonsgraden på begge sider; både blant arbeidstaker- og arbeidsgiverforeninger.

Åpningstale fra forbundslederen

Forbundsleder Audun Ingvartsen holdt åpningstalen, der han åpnet med å si at forbundsledelsen er takknemlige for alle de åpne dørene blant avdelingene der ute, og alle de gode tilbakemeldingene de har fått i løpet av de siste to årene.

• Les hele kongresstalen til forbundsleder Audun Ingvartsen

– To år inn i kongressperioden oppleves vårt medlemsdemokrati som velfungerende, inkluderende og effektivt, men aktiv bruk av demokratiet avdekker forbedringsområder, blindsoner og behov for justering av vedtekter, organisering og aktiviteter, sa forbundslederen fra talerstolen.

Ingvartsen satt fokus på etableringen av bransjeutvalgene for våre medlemmer som er ansatt i barnehager, i kommunal og fylkeskommunal sektor, for arbeids- og inkluderingsbransjen og for medlemmer ansatt i varehandel.

– I en fagorganisasjon med medlemmer i tallrike bransjer må dette forstås riktig, og som en del av å bygge opp vår bransjekompetanse og innsikt prioriterer vi i førsteomgang noen utvalgte bransjer, men etter hvert håper vi å kunne bruke erfaringen fra dette arbeidet til å løfte opp også andre bransjer.

Ifølge forbundslederen styrker Lederne sin posisjon som fagforening og samfunnsaktør ved å gjøre de rette tingene sammen, og alltid på den rette måten. Det er viktig å sikre at avgjørende beslutninger har et demokratisk utgangspunkt og støtte.

– Kongressen er til for de kloke beslutningene, som mellom kongressene forvaltes av hovedstyret. Kvaliteten på vårt medlemsdemokrati hviler på en stadig inkludering av nye og flere medlemmer. De kommer til oss gjennom aktive tillitsvalgte, bedriftsgrupper, avdelinger og politiske utvalg.

Inspirerende innlegg

Utover kongressens formalia,  ble det holdt et interessant foredrag fra daglig leder i mødrehjemmet Abrigo, Carlos Silva Washington, som fortalte om hvordan Ledernes store bidrag har kommet, og stadig kommer til nytte for å hjelpe voldsutsatte mødre og deres barn.

Washington fortalte en rørende historie om Vanessa, en alenemor med tvillinger. Hun har opplevd vold og misbruk i oppveksten og i hennes voksne liv. I tillegg til det fikk den ene av tvillingene hennes hjernehinnebetennelse og ble utviklingshemmet, og den andre døde da han var 16 år. Livet var i grus, og hun trengte hjelp. Abrigo tok henne imot, og Vanessa er sjeleglad for all hjelpen hun fikk for å stable livet på beina igjen. Nå har hun et sted hun kan kalle et hjem, og har nylig giftet seg. De tar vare på den gjenlevende sønnen, og Vanessa jobber nå som en koordinator på mødrehjemmet.

Lederne gir 1 krone pr. medlemskap i året til mødrehjemmet, og i år ble det gitt en ekstragave på 35 000 kroner.

Stort engasjement

Engasjementet blant de 104 delegatene og vara-delegatene viste seg i antall påmeldinger til årets kongress.

– Påmeldingene blant delegatene og vara-delegatene i alle våre 18 avdelinger er fulltallige, og det betyr at medlemsdemokratiet er veldig godt ivaretatt. Det er vi veldige glade for, sier forbundsleder Audun Ingvartsen.

Kloke valg

Ingvartsen håpte på forhånd at man i fellesskap kunne gjøre de kloke valgene. Forbundslederen påpeker at styret skal ta initiativ til en større evaluering i etterkant av denne kongressen.

– Utover høsten vil vi invitere organisasjonen til å tenke gjennom noen problemstillinger, og vurdere om vi skal foreta nye justeringer i 2025.

Det er mange nye delegater i år. Over halvparten av de påmeldte delegatene har sin første kongress med Lederne.

– Det er gledelig at det er så mange nye delegater som stiller fra avdelingene. Disse representerer nye krefter som vil bli med på å utvikle organisasjonen videre inn i fremtiden.

– Vi har hatt interessante diskusjoner og inspirert hverandre, og sammen har vi videreutviklet en organisasjon som er godt rustet for fremtiden, avrunder Ingvartsen.