Organisert: Kvinne står i en utendørs trapp.
STORE FORSKJELLER

Har behovet for å være organisert blitt mindre?

Færre arbeidstakere organiserer seg her i landet, men nedgangen er ikke veldig stor. Forskjellene mellom ulike bransjer og sektorer er derimot store. Hvorfor er det slik? Og hvordan vil det bli om flere og flere bruker innleid arbeidskraft i framtiden?

Tekst
Anne Wennberg
Foto
Thomas Haugersveen

Det hevdes ofte at unge mennesker ikke er så interessert i å organisere seg, men det er en sannhet med modifikasjoner. Det er blant annet et spørsmål om hvor man befinner seg på karrierestigen.

-En undersøkelse viser at mange unge er positive til det kollektive i arbeidslivet, men at en god del av dem havner på arbeidsplasser der det ikke er så mange organiserte, som for eksempel innenfor servicenæringen. Det er der de får jobb, før endt utdanning. Innenfor varehandel og hotell- og restaurantbransjen er organiseringsgraden under halvparten av det norske snittet på 49 prosent. Unge som begynner å jobbe i disse bransjene, opplever nok oftere ledere som ikke liker at medarbeiderne er organisert. Og det er krevende å drive organisasjonsarbeid i bransjer der mange unge bare er innom. Bildet endrer seg når de begynner i en varig jobb, kommenterer forsker i stiftelsen FaFo, Kristine Nergaard.

Godt for alle

Organiseringsgraden var på sitt høyeste på midten av 90-tallet, med 57 prosent.

Nå er altså tallet 49. I offentlig sektor er det 80, så det er privat sektor som bekymrer, med tanke på trepartssamarbeidet vi har i arbeidslivet her i landet. Det regnes som en stor verdi for arbeidslivet og velferdsstaten vår. Det er partene skjønt enige om. Servicenæringene, der det tradisjonelt er få organiserte, er i vekst. Det er et tankekors i denne sammenhengen.

-I offentlig sektor er systemet bedre utviklet, med tariffavtaler og klubber som fungerer. I denne sektoren får de også mange medlemmer «gratis» fordi de organiserer seg allerede som studenter. Vi ser det for eksempel innenfor helse- og omsorgssektoren, sier Nergaard.

Det er ikke bare mellom privat og offentlig at forskjellene er store, også fra bransje til bransje. En spørreundersøkelse fra 2017 viste at 58 prosent var organisert innenfor industri, olje og bergverk.

-Generelt er flere organisert i større virksomheter, forteller Nergaard.

 

Stadige omorganiseringer og justeringer gjør at behovet for å ha en arbeidstakerorganisasjon i ryggen kan bli større.

Kristine Nergaard

 

Større behov for å være organisert?

Et arbeidsliv i stadig endring gjør neppe den enkeltes behov for beskyttelse mindre.

-Stadige omorganiseringer og justeringer gjør at behovet for å ha en arbeidstakerorganisasjon i ryggen kan bli større. Digitaliseringen av samfunnet, med større mulighet for kontroll og overvåkning, kan også skape usikkerhet, mener Nergaard.

Hun tror dessuten at hyppigere jobbskifter, slik vi ser i dag, vil kunne føre til at færre velger å organisere seg eller at de «glipper» for fagforbundene når de bytter jobb. Og på sikt er det mer dramatiske endringer som kan true organiseringsgraden, og gi den enkelte arbeidstaker mindre medbestemmelse og trygghet:

– I mange andre land blir det vanligere å bruke selvstendige oppdragstakere i stedet for egne ansatte. Det er ikke veldig utbredt her ennå, men det kan det bli. Vi har jo sett noen saker i nyhetene allerede. Oppdragstakere eller konsulenter, som egentlig jobber som om de er fast ansatt, har få rettigheter. Vi snakker ikke om de som velger å være frilans, men om folk som gjerne skulle vært fast ansatt, som har lite frihet i jobben, og som må ta til takke med en atskillig løsere tilknytning. Da er det tjenestekjøper som bestemmer alt. Det kan nok hende at arbeidstakerorganisasjonene må tenke helt nytt i framtiden, sier Nergaard.

 

Digitaliseringen av samfunnet, med større mulighet for kontroll og overvåkning, kan også skape usikkerhet.

Kristine Nergaard

 

I andre europeiske land

Hvordan ligger Norge an i forhold til andre europeiske land, med vårt trepartssamarbeid og en velutviklet velferdsstat?

-I Danmark, Sverige og Finland er det helt annerledes. Der ligger organiseringsgraden på rundt 70 prosent selv etter en ganske dramatisk nedgang de senere årene, men det har sin naturlige forklaring. Der er det nemlig fagforeningene som organiserer ledighetstrygden, og man melder seg inn i en trygdeordning i det man blir organisert. Men ellers i Europa er det langt færre som organiserer seg. Norge med 49 prosent ligger høyt i europeisk sammenheng, forteller Kristine Nergaard.

 

Publisert i Trygt arbeidsliv