– Mer tillit mellom ledelse og tillitsvalgte

Bolstad virker også til å være i verdenstoppen når det gjelder interessen for tillitens rolle mellom partene i arbeidslivet.

– Den norske modellen er en direkte konsekvens av den tilliten som eksisterer mellom partene i arbeidslivet, og som ligger til grunn for dette samarbeidet. Det er tilliten som ligger i bunnen, sier Bolstad.

Ikke unike

De fleste land har sine samarbeidsmodeller med ulike fundamenter. Nabolandene våre snakker om den svenske og danske modellen, eller den nordiske modellen. Så kommer nederlenderne med deres «unike» modell, som forklares med at deres partssamarbeid er et resultat av at landet ligger under havnivået.

– Vi i Norge er ikke så veldig unike ved å ha en solid samarbeidsmodell, men vi skiller oss fra andre land ved at vi i gjennomsnitt har en sterk tillitsrelasjon i forhandlingene på de aller fleste områdene i arbeidslivet, forklarer han.

At bedrifter ikke er organiserte betyr ikke nødvendigvis at de undergraver arbeidstakernes rettigheter.

del

I gjennomsnitt er tillitsnivået i norsk arbeidsliv veldig høyt, fortsetter Bolstad, men i visse bransjer og sektorer er den lav. De lave nivåene kan skyldes blant annet enkeltindivider og partenes historikk. I andre deler av arbeidslivet er tilliten skyhøy. Så høy at man kanskje ikke ser noe merverdi i å organisere seg. Dette utgjør nødvendigvis ikke et problem, ifølge Bolstad;

– De uorganiserte bedriftene behøver ikke være et problem for de ansatte eller for Norge, men for organisasjonen selv. Det å ikke diskreditere slike bedrifter er også en viktig del av den norske modellen. At bedrifter ikke er organiserte betyr ikke nødvendigvis at de undergraver arbeidstakernes rettigheter, mener Bolstad.

Myteknusing

Dette betyr imidlertid ikke at arbeidstakerne står sterkt dersom endringer i bedriften skulle komme ut av det blå. Bolstad er ikke negativ til fagforeninger, tariffavtaler og den slags. Snarere tvert imot. Han vil bare ha et litt annet fokus og knuse myten om at «ordnede arbeidsforhold» og godt samarbeid forutsetter tariffavtaler. For det gjør det ikke mange steder.

– Det er for eksempel ikke nødvendigvis slik at man samarbeider spesielt tett, konstruktivt og samarbeidsorientert i offentlig sektor, selv om avtalene der er mer detaljorienterte og omfangsrike enn i privat sektor.

Snarere er det tvert imot mange steder, mener han;

– Kanskje er det slik at fokuset blir mer rettet mot rettighetsforvaltning, å vinne eller tape, og motsetninger; i stedet for å skape verdi for dem man er til for, nemlig for virksomheten og for de ansatte? reflekterer Bolstad.

Tettere relasjoner

Når det gjelder forholdet mellom de tillitsvalgte og ledelsen kan i overkant mange avtaledetaljer tyde på, eller danne grunnlaget for, mindre tillit og en løsere relasjon.

Bolstads erfaringer er at partsforhold med mindre detaljregulerende avtaler mellom ledelsen og de tillitsvalgte kan oppleve mer tillit og ofte ha en mye tettere relasjon.

– Sett fra de tillitsvalgtes side, kan et altfor stort søkelys på reguleringer av avtaler gi de tillitsvalgte følelsen av at avtalene kun forvaltes, og ikke bidrar til noe substansielt.

En god løsning, ifølge Bolstad, er å investere i en tillitsrelasjon til virksomheten. Dette krever åpenhet mellom partene, og man kan være veldig åpen under de rette forholdene. Men hvis en av partene tror at det som blir sagt kan brukes imot en, så stopper det opp. I visse tilfeller blir ekstremt mange avtaledetaljer et uttrykk for en slags mistillit, og kan med andre ord danne et dårlig grunnlag for samarbeid.

– Når jeg snakker med ledelsen til virksomhetene der ute, så råder jeg dem til å bygge tillitsfulle relasjoner til de tillitsvalgte. De kan være din beste venn eller din verste fiende, avhengig av hvordan du bygger opp relasjonen. Relasjonen skal bygges i fredstid, sier Bolstad.

Her kan du lese mer om relasjonskompetanse.

Det finnes mange fantastiske relasjoner der ute, hvor de tillitsvalgte og ledelsen har tette bånd, og der man ikke anser hverandre kun som parter, men som partnere.

- Even Bolstad

del

 

Lurt å betrygge seg

Lederne deler HR Norges og Even Bolstads forståelse og betydning av tillit mellom partene i arbeidslivet.

– Tilliten til at både arbeidstakere og arbeidsgivere vil hverandre godt, at de deler overordnede mål, og ser verdien av en regulert og partssammensatt styring av arbeidslivet, er på mange måter grunnsteinene i moderne, norsk arbeidsliv, kommenterer forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne.

Likevel ser og vektlegger Lederne betydningen av fagorganisering og avtaler i arbeidslivet, som nettopp en av byggesteinene i en solid tillitsrelasjon. Ofte er en god tillitsrelasjon en direkte følge av avtaleverk og tariffavtaler som nettopp fjerner tvilen, og som igjen kan utfordre samarbeidet;

– Det er ikke på godværsdager at tilliten utfordres, og da er avtaler og en støttende organisasjon god å ha, mener Ingvartsen.

Fra parter til partnere

For de tillitsvalgte er det snakk om å få til en positiv form for makt, ifølge Bolstad. Ikke makt på bekostning av ledelsens, men å få til beslutninger som er i arbeidstakernes interesser. Begge parter bør innse at de spiller hver sin rolle, og bør gjensidig respektere sine ståsteder. Et tett og tillitsfullt samarbeid sikrer bedre resultater på begge sider;

– Det finnes mange fantastiske relasjoner der ute, hvor de tillitsvalgte og ledelsen har tette bånd, og der man ikke anser hverandre kun som parter, men som partnere. Det er ingen land i verden som har et bedre sett med forutsetninger for å ha disse relasjonene enn i Norge. Tilliten er helt avgjørende, sier Bolstad.

I slike tilfeller ender man nesten opp med å være hverandres rådgivere, og det har konsekvenser for mye mer enn et klassisk konfliktforhold;

– Man sitter nesten på fanget til hverandre. Diskuterer fortrolig, sparrer og utfordrer, og opplever at man står sterkere når man går ut i offentligheten med noe. Alle relevante interesser i bedriften har blitt drøftet, og det gir legitimitet både internt og eksternt, forklarer Bolstad.