Mye overtid kan føre til en vedvarende stresstilstand, som igjen øker risikoen for angst og depresjon. Lange arbeidsdager gir tilsvarende mindre fritid med hvile, rekreasjon og sosialt samvær.
Å sitte stille foran en skjerm i time etter time, og hive innpå kjappe måltidsløsninger når blodsukkeret synker til bunns er oppskriften også på fysiske plager hvis det skjer over tid.
En spørreundersøkelse blant mer enn tusen ingeniører og teknologer utført av OsloMet og BI viser at høyt engasjerte medarbeidere kan ha større risiko for å bli utbrent.
– Det er ikke en klok strategi alltid å gi flere oppgaver til de kjempeengasjerte. Ja, de leverer sikkert, men det kan ha en dyr pris etter hvert hvis det blir for mye, sier organisasjonsforsker Christina Nerstad ved OsloMet til forskning.no. Hun er en av forskerne bak studien.
Høyt engasjerte medarbeidere jobber ofte mer overtid, oppsøker ekstra oppgaver eller leverer over forventning. Det kan være fristende og lettvint for en leder å pålegge slike medarbeidere enda flere oppgaver. Det kan i verste fall føre til utmattelse og utbrenthet.
Arbeidstid er den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. I arbeidsmiljøloven er det fastsatt grenser for den alminnelige arbeidstiden:
Arbeid som utføres ut over avtalt arbeidstid, men innenfor lovens grenser kalles merarbeid. Overtid blir det først når det arbeides utover dette.
Overtid er kun tillatt ved særlige og spesielle behov – det kan altså ikke være en fast ordning. Særlige og spesielle behov kan for eksempel være:
Begrepet «samlet arbeidstid» omfatter både alminnelig arbeidstid, merarbeid og overtid. Ved et særlig og tidsavgrenset behov kan arbeidsgiver pålegge overtidsarbeid i inntil:
Les mer om reglene for overtid hos Arbeidstilsynet
Mange bedrifter varsler økt bruk av hybride kontorløsninger også etter pandemien. Det innebærer et vekselbruk mellom å jobbe på kontoret og hjemmefra. Med jobbpc-en bare noen skritt unna sofaen, er det fort gjort å svare på en mail eller skive ferdig en rapport etter at barna har lagt seg, eller når du er på hytta og egentlig skal ha ferie.
Fjernarbeid gjør det vanskeligere for ledere å kontrollere når ansatte jobber, spesielt hvis de ikke fører opp fritid brukt på jobb som overtid. Derfor er det særlig viktig med tydelige regler og klare oppfordringer fra ledere om å begrense jobbing i fritiden. Det øker sannsynligheten for at medarbeiderne stiller og uthvilte i den faktiske arbeidstiden.
En analyse utført av Parat på oppdrag for Arbeidsforskningsinstituttet i 2018 viser at nesten en tredjedel av norske arbeidstakere ikke registrerer overtid. Ledere med personalansvar er overrepresentert, og uorganiserte jobber oftere mer utover alminnelig arbeidstid enn fagorganiserte. Overtid skal godtgjøres med et kronetillegg på minimum 40 prosent i tillegg til den vanlige lønnen. I tariffavtaler kan det være avtalt høyere satser. Etter skriftlig avtale kan overtidstimene helt eller delvis avspaseres i stedet for å utbetales. Overtidstillegget kan imidlertid ikke avspaseres og må derfor utbetales.
Arbeidsmiljøloven sikrer deg altså kun 40 prosent overtidsbetaling basert på avtalt lønn. Uorganiserte må selv avtale prosenttillegg utover dette direkte med sin leder.
…blant annet: