Andelen av yrkesaktive medlemmer øker

Andelen av fagorganiserte i Norge øker, Ledernes totale medlemstall øker og andelen av antall yrkesaktive medlemmer i Lederne øker - alt i alt bare positiv utvikling, sier forbundslederen i Lederne, Audun Ingvartsen.

Tekst
Trond Jakobsen
Sist oppdatert

Fagforeningssammenslutningen Unio har satt søkelyset på andelen av totalt antall fagorganiserte i Norge, særlig mellom de ulike sammenslutningene LO, Unio, YS og Akademikerne. Også gruppen «Andre» som inkluderer individuelle og frittstående forbund som Lederne er kommentert.

Fakta alle fagorganiserte

I Norge har vi i dag fem grupperinger av arbeidstakerorganisasjoner. Vi har de fire hovedorganisasjonene og sammenslutningene LO, Unio, Akademikerne og YS i tillegg til gruppen av frittstående organisasjoner.

Både i media og i politisk sammenheng har det vært fokus på at organisasjonsgraden av fagorganiserte i Norge er lav og har vært nedadgående. Fra 2007 og frem til 2019 var det en svak nedgang i organisasjonsgraden til under 50 prosent av totalt antall lønnstakere. Antall fagorganiserte i Norge har i samme periode økt fra 1,55 millioner til 1,9 millioner medlemmer totalt i de ulike sammenslutninger og fagforbund.

Nye tall fra 2019 viser at organisasjonsgraden har steget til 51 prosent, og det er svært positivt. Organisasjonsgraden påvirkes imidlertid ikke bare av antall fagorganiserte, men også av antall registrerte lønnstakere.

Flere politiske parti og organisasjoner inkludert Lederne, hevder at en økning av skattefradraget for fagforeningskontingent også vil bidra til en forhøyet organisasjonsgrad. Den har ikke vært justert på mange år.

Her ser du forbundsleder i Lederne - Audun Ingvartsen

Forbundsleder Audun Ingvartsen.

– Regjeringen har signalisert at trepartssamarbeidet er viktig for norsk arbeidsliv. Gjør de en justering av skattefradraget for fagforeningskontingent vil dette gi økt medlemsrekruttering og dermed bidra indirekte til et forbedret samarbeid mellom partene, tror Audun Ingvartsen, forbundsleder i Lederne.

 

Medlemmene i LO har i mange år utgjort mer enn halvparten av de fagorganiserte i Norge. Slik er det ikke lengre, fordi andelen LO-medlemmer har sunket til knappe 47 prosent.

Sammenslutningene Unio og Akademikerne har størst økning. Det antas at Akademikerne, målt i totalt antall medlemmer, vil bli større enn YS i løpet av kort tid. Akademikerne har allerede flere yrkesaktive medlemmer enn YS.

Situasjonen i Lederne

Blant frittstående forbund utenfor hovedorganisasjonene er Lederne nest størst etter NITO med nesten 18 000 medlemmer totalt, og har hatt en total vekst i medlemstallet på nesten 26 prosent siden 2007.

Lederne har også vokst i andel av totalt antall fagorganiserte, og utgjør snart en prosent av Norges fagorganiserte.

Av de totalt 1,9 millioner medlemmer i de ulike arbeidstakerorganisasjonene er det ca. 68 prosent av medlemsmassen som er yrkesaktive, tilsvarende omtrent 1,3 millioner organiserte i fagforeninger.

I Lederne har andelen yrkesaktive medlemmer økt fra 68 til nesten 75 prosent i løpet av årene 2007 til 2019. Det forklares ved at veksten bare i antall yrkesaktive medlemmer i Lederne har økt med mer enn 36 prosent i samme periode, altså større prosentvis vekst i antall yrkesaktive enn i totaltallet.

– Disse positive utviklingstallene gjør meg som forbundsleder enda sikrere på viktigheten av å få gjennomført den pågående prosessen med forbedring av medlemsdemokratiet som vi er inne i nå. Vi vil få på plass en sterkere og mer robust medlemsorganisasjon med enda bedre kvalitet på det vi skal levere til medlemmene. Det vil utvilsomt kunne bidra til å gi en markant og enda sterkere vekst i medlemstallet, kommenterer Audun Ingvartsen avslutningsvis.