Lederne fornøyd med enighet i forhandlingene med KA

I perioden 27. september til 29. oktober har Lederne forhandlet med KA i årets tariffoppgjør, og tidlig lørdag morgen 29. oktober kom partene til enighet i det som til tider var krevende forhandlinger. Den økonomiske rammen er lik den som ble i kommunene på 3,84 prosent.

Alle ansatte i kapittel 4 som er plassert i lønnsgrupper fra 1 til 5 får mellom kr 12 000,- og 18 000,- i sentralt tillegg. For stillinger som er unormert/direkteplassert gis et generelt tillegg på 2,6 prosent. Alle tilleggene gis med virkning fra 1. mai 2022.

Det er også satt av en sum penger til lokale forhandlinger for ansatte i kapittel 4. Disse tilleggene vil ha virkning fra 1. juli 2022 og den økonomiske rammen utgjør 1 prosent av lønnsmassen i det enkelte fellesråd/menighetsråd. Disse forhandlingene skal være sluttført innen 31. desember i år.

Flere enighetsområder

Det er gjort endringer i ansiennitetsbestemmelsene slik at fra nå vil all offentlig og privat tjeneste godskrives som lønnsansiennitet.

Gruppene som er ansatt lokalt i kirkelige fellesråd og menigheter, har et lønnssystem som er hentet fra kommunal sektor. Prester som er ansatt i det nasjonale rettssubjektet Den norske kirke, har sitt lønnssystem fra statlig sektor. Som en del av meklingsløsningen i 2020 ble det nedsatt et partssammensatt utvalg som skulle se på en harmonisering av lønnssystemene. Dette har derfor vært et viktig tema i årets forhandlinger.

I forhandlingene innså man at det er et for mye arbeid som gjenstår for å få til et helhetlig lønnssystem for alle ansatte i kirken. Partene er derfor blitt enige om å nedsette et nytt partssammensatt utvalg som skal fortsette å jobbe med dette frem mot tariffoppgjøret i 2024

Uenighet på noen områder

I Hovedtariffavtalens kapittel 1 – Fellesbestemmelsene i paragraf 5, reguleres godtgjørelser for særskilt arbeidstid. Dette kaller vi ofte tilleggslønn. I dag får de fleste kirkelig ansatte KAs satser ved arbeid på kveld, natt og helligdager, mens prestene får statens satser. I forbindelse med 2020-oppgjøret ble man enige om at et partssammensatt utvalg skulle legge fram forslag til felles satser for tilleggslønn før årets oppgjør.

Utvalget kom ikke fram til et omforent forslag, og det ble heller ikke enighet om felles tilleggslønnssatser i forhandlingene. Spørsmålet skal derfor avgjøres av en nemnd der partene har like mange medlemmer og der Riksmekleren oppnevner leder.

Uravstemning

KA og en del av arbeidstakerorganisasjonene har egne bestemmelser som sier at de må sende resultatet av slike forhandlinger ut på uravstemning. Det har ikke Lederne for denne tariffavtalen. I Lederne er denne fullmakten delegert til vår forbundsleder som godkjenner oppgjøret på vegne av våre medlemmer.

For de fleste medlemmene i Lederne vil årets lønnstillegg fastsettes i de ordinære lokale forhandlingene som er for ansatte i kapittel 3 og 5.