Ledernes Energi- og industrikonferanse 2019

Lederne avholdt sin Energi- og industrikonferanse 2019 på Stavanger Airport hotell på Sola 16. oktober. Mange anerkjente innledere var invitert til konferansen. Gjennomgangstemaet var i all hovedsak Norge som energi- og industrinasjon idag, og inn i fremtiden.

Tekst
Trond Jakobsen
Foto
Håkon Holo Dagestad
Sist oppdatert

Forbundsleder Audun Ingvartsen presenterte funn og anbefalinger fra en rapport som Lederne har fått utarbeidet i samarbeid med Menon Economics. I all hovedsak pekte Ingvartsen på verdien av å beholde Norges anseelse som en energinasjon også i framtiden, og forutsetningene for at dette skal skje. En forutsetning er at vi erkjenner at vi går inn i en fase med «grønn» omstilling, dernest at aktuelle aktører investerer i, utvikler og industrialiserer aktuell teknologi.

I Ledernes rapport pekes det på 4 hovedområder:

CCS (karbonfangst og -lagring), produksjon av hydrogen, havvindkraft (flytende og bunnfast) samt skape nullutslipp særlig innenfor prosessindustrien.
Av teknologiske årsaker vil det være smart at det er de samme investerings- og industriaktører som er aktive i omstillingen som i dag står som produsenter av utslippsbare energiformer. Det vil også gjøre det enklere med kompetanseoverføring og overflytting av arbeidsplasser.

Statssekretær Rikard Gaarder Knutsen i Olje- og energidepartementet trakk linjer fra den totale samfunnsverdien av norsk petroleumsindustri i skatte- og sysselsettingsverdi samt verdiskapning til utvikling av samfunnsnyttige instrumenter basert på oljeteknologi. Han pekte også på at over halvparten av tilgjengelige petroleumsressurser antas å ligge der fortsatt.

Gaarder Knutsen orienterte også omkring kraft- og varmeproduksjon og om hvordan man i kraftsystemet kan skape en effektiv utnytting ved hjelp av en overordnet styring.
Statssekretæren var også innom at regjeringen jobber bredt med energispørsmål knyttet til utslippsreduksjoner, og viste til satsinger og støtteordninger til fornybar energi, ref. Enova-støtten til Equinor til havvindsprosjektet.

Konserndirektør i Equinor for utvikling og produksjon, Arne Sigve Nylund, fokuserte i sitt foredrag på fremtidsutsikter og transformasjon av norsk sokkel. Han pekte på Equinors strategier om å alltid opptre sikkert i balanse med høy verdiskaping og lave karbonutslipp, samtidig som det jobbes hardt for å sikre ytterligere nedgang i frekvensen av alvorlig hendelser også etter 2018. Nylund fant det viktig å illustrere at norsk leverandørindustri har vært særdeles konkurransedyktig i forhold til utbyggingen av Johan Sverdrup fase 1 og 2. Samtidig ønsker Equinor at man skal gjøre norsk sokkel i stand til å levere bærekraftige verdier i flere tiår fremover, og i balanse med utfordringer på norsk sokkel som ressurs- og reserveerstatning, klimautfordring, konkurransekraft og støtte og forståelse for industrien. Arne Sigve Nylund avsluttet med å utdype hva man tenker rundt transformasjon av olje og gass og bygge nye verdikjeder.

Karl Erik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk Olje og gass, mente at holdningen til petroleumsbransjen er mye mer positiv i befolkningen enn man kan få inntrykk av gjennom debatter og utspill i mediene. Han mente at mange likevel ikke er klar over hvilken viktig rolle bransjen har hatt gjennom mange tiår, ikke bare når det gjelder de enorme økonomiske inntektene landet har fått, men også gjennom alle de andre livsnødvendige produktene petroleumsindustrien har skapt. Han fremhevet også den viktige teknologiske utviklingen industrien har bidratt til, og som vil være viktig i mange, mange år framover når det gjelder utviklingen av ny industri.

Stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, Terje Aasland, som også er nestleder i næringskomiteen på Stortinget, fremhevet at framtida bygges av nåtida, og at slikt har det vært i mange år. Det meste av industriutviklingsfundamentet i Norge er basert på den norske modellen. Han sa at nye utfordringer kommer raskere og raskere, og at Norge er blitt mer avhengig av verden utenfor gjennom ulike avtaler, EØS, EU, klimautfordringer og WTO-avtalen. De neste 30 år har EU mål om økt verdiskaping og eksport, men samtidig også mål om reduserte utslipp. Norge har naturressurser som et klart fortrinn og med muligheter som må utnyttes slik at Norge fortsatt blir industrielt attraktiv. Aasland pekte på den manglende sammenhengen mellom næringspolitikk og klimakutt, samt mellom klimapolitikk og næringsutvikling, særlig når norsk industriproduksjon skal være karbonnøytral innen 2050. Samtidig viste han til de samme elementene som Menon-rapporten hvor industrien må være en viktig del av klimaløsningen. Aasland tok også opp fornybar kraft som et konkurransefortrinn for industrien, vannkraftens rolle, skogen som ressurs, forutsigbare rammebetingelser for oljenæringen for bevaring av kompetanse og sikring av langsiktige investeringer men samtidig sikre utslippsreduksjoner i næringen.

Bellonas representant, seniorrådgiver Olaf Brastad, refererte i sitt innlegg til sin tid som ordfører i Holmestrand gjennom en periode med lokal, stor arbeidsledighet, og stilte spørsmål til salen om deltakerne turte å bare framsnakke olje- og gassindustrien, særlig når han nesten kunne garantere at etterspørselen etter slike produkter vil komme til å falle. Brastad fremhevet Bellonas internasjonale rolle, og hevdet at organisasjonen gjennom sitt Brussel-kontor hadde vært med på å meisle ut EUs strenge klimapolitikk gjennom forhandlinger og diplomati, framfor konfrontasjoner, slik en del andre miljøorganisasjoner opererer.

Klimadirektør i Hydro, Bjørn Kjetil Mauritzen, ga et innblikk i Hydros produksjon i sammenheng med energiforbruk, altså industri-, kraft- og klimasatsning som gir konkurransefortrinn. Han hevdet at Norge har verdens beste utgangspunkt for «grønn» aluminium. Mauritzen forklarte sammenhengen mellom lokalt priset energi og globalt priset aluminiumsprodukt, og at når energien utgjør 50% blir kraftkilden (og -prisen) et avgjørende i forhold til lønnsomhet, og at langsiktige kraftkontrakter sikrer jobber. For industrien er landbasert vindkraft mer økonomisk attraktiv enn havbasert. Han konkluderte med at dialog er viktig og at alle parter må involveres.