Lønnsoppgjøret 2024

I forbindelse med årets frontfagsforhandlinger kom partene til enighet og den varslede storstreiken ble avlyst. Fremover skal det forhandles om lønn i andre deler av privat og offentlig sektor. Nedenfor kan du blant annet lese mer om hvordan lønnsoppgjøret foregår og om hva som venter Ledernes medlemmer fremover.

Tekst
Redaksjonen
Foto
Adobe Stock
Dato

(Denne artikkelen oppdateres fortløpende etterhvert som lønnsoppgjørene ferdigstilles.)

Om årets lønnsforhandlinger

I forbindelse med årets lønnsforhandlinger i frontfaget ble partene, LO/YS og NHO, ikke enige og møtte til mekling hos Riksmekleren. LO hadde offentliggjort at dersom meklingen endte med brudd ville over 29 000 medlemmer av Fellesforbundet kunne bli tatt ut i streik. Partene kom imidlertid til enighet og det ble søndag 7. april klart at frontfagsoppgjøret kom i havn uten streik. Frontfagsoppgjøret gjaldt den delen av norsk industri som lever av å selge varer og tjenester til andre land. Fremover skal det forhandles om lønn i andre deler av privat og offentlig sektor.

Rammen for frontfagsoppgjøret endte på 5,2 prosent. Dette betyr ikke at den enkeltes lønn nødvendigvis blir 5,2 prosent høyere, verken for arbeidstakere i eller utenfor frontfaget.

I lønnsoppgjørene som følger utover året er det praksis for at partene ser hen til frontfagets ramme. Rammen innebærer imidlertid ikke en øvre eller nedre grense for den enkeltes lønnsjustering. Noen vil kunne få mer mens andre vil kunne få mindre. Det er lokale forhandlinger og individuelle vurderinger som er avgjørende for hvordan de fleste av Ledernes medlemmer kommer ut av lønnsoppgjøret.

I tillegg til lønnsøkning har partene blitt enige om en etter- og videreutdanningsreform for å møte utfordringen med digitalisering og det grønne skiftet.

Utgangspunktet for årets forhandlinger må kunne sies å være krevende, med svekket kjøpekraft etter de siste års forhandlinger og sterkt økte priser og renteutgifter for norske husholdninger. NHO har vært opptatt av at norske eksportbedrifter ikke tåler veldig store lønnstillegg og har i tillegg anført at situasjonen i bedriftene er svært ulik.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslår en konsumprisvekst på 4,1 prosent fra 2023 til 2024, og partene har lagt dette til grunn for årets lønnsforhandlinger.

Lønnsforhandlinger for Ledernes medlemmer

Ledernes medlemmer forhandler i all hovedsak lønn lokalt, og ikke gjennom sentrale forhandlinger. Det er store forskjeller blant Ledernes medlemmer – noen jobber i arbeids- og inkluderingsbedrifter med stram og usikker/varierende offentlig finansering, mens andre jobber i store private virksomheter med milliardoverskudd. Følgen av dette er store lønnsforskjeller på tvers av virksomheter, bransjer og regioner.

For Ledernes medlemmer i bedrifter som er organisert i NHO og Virke vil det være opp til de lokale partene å bli enige om tidspunkt for forhandlinger.

Det ble 8. mai enighet i årets sokkeloppgjør mellom Lederne og Offshore Norge.
Innenfor stat og kommune var det forhandlingsfrist 1. mai og her kan du lese om hvordan det gikk.

For de aller fleste av Ledernes medlemmer i kommunene forhandles lønnen i de årlige lokale forhandlingene. Disse er som regel på høsten og pågår frem til november.

Vil du lese mer om lønnsforhandlinger, eventuelt få noen konkrete tips, kan du lese mer om dette her: Lønn og pensjon

Lederne har mye spennende informasjon til sine medlemmer som du kan få tilgang til ved å logge inn på Min Side. For deg som er tillitsvalgt finner du mer om lønnsforhandlinger her: Lønnsforhandlinger

Lurer du på noe om streik, kan du lese mer her:

Hva er frontfaget og frontfagsmodellen?
Frontfaget, som representerer konkurranseutsatt industri, omfatter norske eksportbedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse. Resultatet av disse forhandlingene legger rammene for de øvrige lønnsoppgjørene i samfunnet.

Frontfagsmodellen går altså ut på at forhandlingene om lønn i denne delen av industrien skal skje først. Dette for å sikre en så god lønnsutvikling som mulig uten at det svekker vår konkurranseevne mot utlandet. Øvrige sektorer og bransjer forhandler deretter sine lønnsoppgjør med utgangspunkt i frontfagsoppgjøret. Arbeidsgiversiden vil gjerne hevde at frontfaget, som fastsettes som lønnsutvikling i prosent, skal forstås som et tak for lønnsutvikling. Arbeidstakersiden vil tilsvarende anse det som et gulv for lønnsutvikling.

Dersom modellen skal virke hensiktsmessig, må den være normgivende over tid, men hvor det like fullt må være adgang til å gi lønnsoppgjør utover frontfaget. Dersom øvrige sektorer eller bransjer ikke var lojale mot frontfagsmodellen, kunne en konsekvens blitt at det kunne bli vanskelig å rekruttere arbeidstakere til konkurranseutsatt industri.

Norge er et lite land og norsk økonomi er avhengig av å selge varer og tjenester til utlandet. Dersom lønnsøkningene blir for høye, kan det bety at de konkurranseutsatte bedriftene taper i konkurranse med utenlandske bedrifter som har lavere kostnader. Dette kan også medføre at den norske krona blir dyr, noe som kan gjøre at det blir for dyrt for utenlandske bedrifter å kjøpe varer og tjenester fra Norge. Et resultat av dette kan igjen bli at økonomien til norske bedrifter blir dårlig og at folk kan miste jobbene sine.

En solid del av lønnsøkningen som fordeles gjennom lønnsoppgjøret, avhenger med andre ord av at norsk industri får solgt varene sine. Hvis høye lønninger svekker denne konkurransekraften blir Norges inntekter lavere, og den økonomiske kaken blir mindre for ansatte i både privat og offentlig sektor.

På denne måten sikrer frontfagsmodellen norske arbeidstakere lønnsvekst, samtidig som bedriftene ikke får høyere kostnader enn de kan tåle.

Publisert i Nytt fra Lederne