En av de fire casene rapporten tar for seg handler om faglig skjønn i olje og gasselskap, der medlemmer i Lederne har deltatt. Det ble utført intervjuer med tillitsvalgte og verneombud i to operatørselskaper. De andre tre casene omhandler faglig skjønn i bransjene tilknyttet Forskerforbundet, Legeforeningen og Politiets fellesforbund.
Nestleder Liv Spjeld By deltok i debatten, etter foredrag fra bidragsyterne, og synes rapporten vekker bekymring for utviklingen i arbeidslivet. Bidragsyterne til rapporten er Tereza Østbø Kuldova, Ida Drange, Heidi Enehaug, Eivind Falkum, Anders Underthun og Christin Thea Wathne.
I alle de fire casene opplever ansatte og tillitsvalgte at den representative medbestemmelsen er svekket. Det knyttes til innføring av nye styrings- og ledelsesmodeller som flytter ansvaret for resultater ned på den enkelte ansatte og flytter beslutningsmyndighet oppover til ledelsen og styrene i virksomhetene. Disse modellene henger tett sammen med de nyliberale strømningene i Corporate Governance og New Public Management.
Rapporten trekker særlig frem fire punkter i sitt sammendrag:
Det påpekes at mange ledere og mellomledere i olje- og gassbransjen oppfatter en utvikling mot et mer autoritært arbeidsliv, hvor makten samles på toppen og i færre hender, samtidig som mellomledere får større individuelt ansvar, men mindre myndighet.
Dette henger tett sammen med økt individualisering, som går hånd i hånd med konsentrasjon av makten. Dette skjer igjen i en kontekst av hyppige omstillinger og stadig endring, hvor nøkkelordet er «fleksibilitet» og målet er økt effektivitet og kortsiktig gevinst, som trumfer alt annet.
Disse omstendighetene skaper igjen usikkerhet for arbeidstakerne, institusjonaliserer uforutsigbarhet og svekker dermed kollektive løsninger idet alle konkurrerer med alle i en kontekst av stadige kutt og omorganiseringer.
Alt dette fører også til en «fryktkultur» blant ansatte, hvor de ikke tør å si hva de mener fordi de er redd for at akkurat deres stilling skal bli kuttet. I olje- og gassbransjen kan dette igjen ha negative konsekvenser for sikkerheten.
Det nevnes i rapporten at det eksisterer en kamp mellom kortsiktighet og langsiktighet, hvor ledelsen ønsker raske omstillinger og kortsiktig gevinst, mens fagforeningene heller ønsker langsiktige løsninger.
Studien viser blant annet at ansatte i virksomheter med en høy grad av medbestemmelse og/eller medvirkning føler seg langt mindre hindret i å bruke faget sitt enn i virksomheter med høy grad av standardisering og kontroll og/eller lojalitet og lydighet.
Det fremgår også av rapporten at det er lite sannsynlig at standardisering og digitalisering er noe som vil avta. Vi må tvert imot regne med at det tiltar i vesentlig grad og på stadig nye områder. Det vitner denne rapporten om innenfor alle de fire casene. Spørsmålet er hva det har å si for arbeid, organisasjon og ledelse framover.
Rapporten forklarer også at korona-pandemien viste befolkningen at de har tillit til styresmaktene og til hverandre når kriser inntreffer, og at den tilliten er grunnlaget for å kunne opptre i samlet flokk.
“Svaret er derfor mer medbestemmelse og medvirkning som styringsprinsipper i hele arbeidslivet selv om standardisering og digitalisering også vil bre om seg i stadig større grad”.