Skal kvinnelig lederskap lønne seg?

Norge er et av verdens mest likestilte land. Samtidig er det komplekse, strukturelle og kulturelle utfordringer som fortsatt må løses. Politikere har en tendens til å plukke de likestillingssakene som passer best med den politikken, ideologien og løsningene de fører på andre samfunnsområder. Derfor ender likestillingsdebatten alt for ofte opp i skyttergravene, hvor venstre- og høyresiden skyter verbale kraftsalver mot hverandre. Det er neppe den beste strategien for å løse likestillingsutfordringene for kvinner og menn.

Lik lønn og verdsetting

De åpenbare utfordringene for kvinner er allment kjent. Kvinner som arbeider fulltid, tjener kun 85 prosent sammenlignet med menn. Vi jobber oftere deltid, og typisk kvinnedominerte yrker avlønnes lavere enn andre yrker. Kvinner er underrepresentert i styrerom, politiske organer og bare en tredjedel av ledere er kvinner.

Det kommer heller ikke som en overraskelse at kvinnelige ledere tjener mindre enn menn. Det er et strukturelt samfunnsproblem at ledere i eksempelvis barnehagesektoren, varehandel og hotellbransjen henger etter andre ledergrupper. Den samme negative trenden ser vi for ledere i kommunal sektor. Kvinner tjener mindre enn sine mannlige kolleger.

Samfunnsstrukturene produserer kjønnsforskjeller gjennom livshendelser som fødsel, ekteskap, familieomsorg og også inn i seniorlivet. Kvinner tar fortsatt en større del av ansvaret for barn og hjem enn det menn gjør. Dette handler ikke om valgfrihet og grenser for politikk. Det handler om strukturelle likestillingsutfordringer som må løses.

Negative kvinnebilder

Holdninger til jenter og kvinner er med på å skape bilder om ulik verdsetting av gutter og jenter. Det er grunn til å tro at de forbildene mediene løfter frem, og de rollene kvinner blir satt til å spille i en rekke sammenhenger, er med på å sementere bildet kvinner som mindre verdt enn menn.

Kvinner som deltar i samfunnsdebatten får sin innboks fylt opp av hatefulle og sexistiske kommentarer, ofte fra godt voksne menn. I et land der kvinner har nådd de fleste maktposisjoner fremstilles jenter og kvinner allikevel altfor ofte på en negativ og objektiverende måte i populærkultur, i ulike medier, og tidvis i ulike miljø.

Eksemplene er mange. I skolen hører vi dessverre om økning av vold, trusler, og nedsettende ordbruk om både jenter og kvinnelige lærere. Problemene vi ser er symptomer, årsaken ligger andre steder. Det å tro at likestillingen vil lykkes uten at vi får bukt med disse holdningene er en utopi.

Likestilling er kvinnekamp

Det er på sin plass å minne om de store, og voksende utfordringene også for menn. Menn topper selvmordsstatistikken, møter større utfordringer i skole- og utdanning – samtidig som utenforskapet vokser. Likevel; det kvinner vinner, taper ikke menn. Likestilling handler om å løse utfordringene som møter alle kjønn.

Utfordringene er store, og likestillingskampen er ikke vunnet. Samtidig er det på sin plass å fremheve at vi har kommet et stykke på vei, og at Norge i global sammenheng har gjort mye riktig.

Gode løsninger for alle kjønn

Gode rollemodeller er avgjørende for at unge jenter og gutter, kan vokse inn i et voksenliv som er enda mer likestilt enn det er i dag. Det er derfor verdt å minne om at vi har flere kvinnelige enn mannlige partiledere i Norge. Stadig flere ledere er kvinner. Nesten fire av ti ordførere er kvinner etter fjorårets valg, og kvinneandelen i styrerommene vokser.

Likestillingspolitikk bør være konkret. Symbolske og ideologiske målsetninger har en tendens til å forbli nettopp symbolske og ideologiske. Jeg tror vår tids kvinner har en mer instrumentell tilnærming til feminisme, og ganske enkelt ønsker likebehandling, like muligheter og lik verdsetting som sin mannlige partnere og kolleger. La oss ta utgangspunkt i noe nesten alle kvinner erfarer: Ulik lønn for likt arbeid.

I 2024 er det hovedoppgjør og alle snakker om reallønnsvekst. Moderne feminister er selvsagt for at en større del av verdiskapningen i samfunnet går til arbeidstakerne. Men skal vi ta lik lønn for likt arbeid bokstavelig, må også uberettigede og strukturelle lønnsforskjeller mellom kjønn utlignes.

Ja til reallønnsvekst, men også et rungende ja til reallikelønnsvekst mellom kvinner og menn. For alle arbeidstakere, men også for kvinnelige ledere. Jenter som vokser opp i dag trenger rollemodeller som verdsettes likt med sine mannlige kolleger.

Gratulerer med dagen!