Her ser du to smilende kvinner - mor og datter.

To generasjoner kvinner i offshore-bransjen

Anette Sørensen og Stine Johansen er mor og datter, og valgte prosessteknikk som sin yrkesvei. Dette er tøffe damer i en mannsdominert bransje som har utviklet seg positivt over tid.

Tekst
Håkon Holo Dagestad
Foto
Privat / Håkon Holo Dagestad
Sist oppdatert

Prosessteknikk er et fagområde som ikke akkurat er selvforklarende for alle. Det er et fagområde som omhandler driften av et anlegg som produserer og behandler blant annet kjemikalier, gass eller olje. Ved slike anlegg trengs det fagfolk.

Tok sjansen med en venninne

Mor Anita Sørensen er utdannet og jobber som lab- og prosesstekniker, og har vært i bransjen i over 30 år. Karrieren startet med en toårig utdanning i hjembyen Porsgrunn, etterfulgt av en toårig fagprøve.

– Det var egentlig litt tilfeldig at jeg valgte prosessteknikk, men jeg hadde en tante og en onkel som var prosessteknikere, og nysgjerrigheten min for yrkesrelaterte fag var i meg fra tidlig av, forklarer Anita.

Hun kviet seg litt før hun tok valget. Trodde det ville bli mye matte og fysikk, men samtidig tenkte hun: Hvor vanskelig kan det være? Yrkesfag var et kjent område innen bil og mekanikk, men kjemi og prosessteknikk var fremmed for henne. Så kastet en venninne seg med, og sammen hoppet de i det. Det viste seg at førsteåret besto av praktiske laboratoriefag, noe de begge likte veldig godt, og realfagene var det ikke noe å grue seg for.

Siden den gang har Anita vært med på en spennende industriell reise både på land og offshore. Etter å ha vært med på prosjekter for Kollsnes gassverk i Bergen og på Stord, ble hun ansatt på Åsgard A – et oljeskip som startet sin produksjon i 1999.

Ny generasjon
Her ser du Stine Johansen i en trapp.

Stine Johansen oppfordrer flere kvinner til å jobbe offshore (Foto: Håkon H. Dagestad).

Stine Johansen begynte på Teknikk og industriell produksjon-linjen på videregående (TIP), søkte deretter på kjemi og prosess-linjen, og er nå andreårs-lærling på Snorre B-plattformen. Snart skal hun ta fagprøve, og er veldig spent på det.

Stine innrømmer at det var mye nytt å ta til seg da hun startet på Snorre B.

– Jeg synes det var litt tøft i starten, men det meste er en vanesak. Etter at man blir kjent med kollegaene så forandrer ting seg. Alle tok meg så godt imot, og etter hvert blir samholdet sterkt fordi du lever i spesielle omgivelser. Etter de to ukene, så kan du glede deg til fire ukers fritid, sier Stine.

I lærlingtiden har Stine hatt en fadder hele veien. Det er mye å lære om de komplekse systemene som skal driftes, og hun får solid opplæring.

Da og nå

Når det gjelder arbeidsmiljøet for unge kvinner i olje- og gassbransjen har begge møtt på noen utfordringer, men de mener at ting går fort og i riktig retning. For Anita var det ikke den store overgangen. I oppveksten var hun mye sammen med «gutta». De skrudde på biler og hun var litt gutte-jentete. Det skulle komme godt med i arbeidslivet.

– Det var nok litt røffere i denne bransjen før, men jeg føler at jeg har kunnet si ifra hvis jeg er misfornøyd. Nå har det blitt mye mildere. Det er viktig å lære seg å være diplomatisk og å kunne telle til ti noen ganger, sier Anita.

Stine synes at løsningen ligger i å få flere kvinner inn i bransjen. De aller fleste av hennes kollegaer er menn som er mye eldre enn henne, men det er tre jevnaldrende kvinner der og. Hun opplever at det er veldig godt for arbeidsmiljøet at det er kvinner i alle aldre der.

– Det er jo fortsatt en mannsdominert bransje, og det kommer det til å forbli så lenge kvinner ikke tar sjansen og søker seg inn i slike yrker som det moren min og jeg har gjort, kommenterer Stine.

Mer mangfold

Både mor og datter er enige om at arbeidsmiljøet og det sosiale livet er best tjent med å få utjevnet de store forskjellene i kjønn og alder.

– Vi bør ha en større andel kvinner fordi vi tenker på en litt annen måte. Kanskje overtenker vi noen ganger, men jeg tror at vi tar færre forhastede avgjørelser. Vi kan lære av hverandre ved å gi gass når man må, og bremse når det trengs, mener Anita.

Så spør vi om hvorfor det ikke er flere kvinner i bransjen.

– Det har nok vært en oppfatning om at unge kvinner ikke kan skru og jobbe fysisk ute på plattform. Jeg oppfatter at jenter ofte ikke tror at de kan jobbe offshore, og snakker seg selv ned. Det kjente er ofte det trygge. Jeg håper at moren min og jeg kan vise for andre jenter at det er en spennende vei å velge med mange utviklingsmuligheter. Jeg har valgt rett, og er stolt av å følge drømmen min, avslutter Stine.

Publisert i Nytt fra Lederne