Frontfagsmodellen

Frontfagsmodellen innebærer en årlig forhandling om lønn for konkurranseutsatt industri. Resultatet i frontfaget kan ha innvirkning på hva du kan forvente å få i lønnsvekst. Men hvordan fungerer det egentlig?

Hva er frontfagsmodellen?

Det norske systemet for lønnsdannelse bygger på frontfagsmodellen. Frontfaget legger til rette for at lønnsveksten i økonomien skal tilpasses det som internasjonalt konkurranseutsatt næringsliv kan leve med over tid. Konkurranseevnen ivaretas ved å tilpasse lønnsveksten til den økonomiske situasjonen.
Årsaken er at lønnen påvirker konkurransekraften, som er avgjørende for å bevare norske arbeidsplasser. Partene fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden må med andre ord bli enige om hvor høy lønnsøkning en kan bære, uten å tape konkurransekraften mot land vi selger varer og tjenester til.

Hvem forhandler?

En representativ del av konkurranseutsatt industri (frontfaget) forhandler om lønnsvekst og arbeidsvilkår først. Lønnsveksten i industrien fungerer som en norm for lønnsveksten i andre deler av økonomien.
Hoveddelen av lønnsutviklingen skjer ved lokale forhandlinger senere på året, altså utenfor frontfaget. Det er derfor en enighet om at NHO, i forståelse med LO, bør «angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien». Dette utgjør rammene for frontfaget. En troverdig ramme skal verken være gulv eller tak for lønnsveksten, men en norm som andre forhandlingsområder skal forholde seg til over tid.

Hva betyr det for min lønnsutvikling?

For Ledernes medlemmer forhandles lønn i all hovedsak lokalt ute i den enkelte virksomhet, og ikke gjennom sentrale forhandlinger. I de lokale forhandlingene er det praksis for at partene ser hen til frontfagets ramme. Rammen innebærer imidlertid ikke en øvre eller nedre grense for den enkeltes lønnsjustering. Noen vil kunne få mer mens andre vil kunne få mindre. Det er lokale forhold og individuelle vurderinger som er avgjørende for hvordan de fleste av Ledernes medlemmer kommer ut av lønnsoppgjøret.

Sikrer konkurransekraft

Det er ingen andre land i verden som forhandler lønn på denne måten. Denne måten å forhandle på har bidratt til at Norge er et robust land med stor konkurransekraft, og relativt små lønnsforskjeller. Det er gjennom samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og moderasjon vi opprettholder vår konkurransekraft i Europa og verden.

Les mer om lønn og lønnsforhandlinger