Rapporten baserer seg på kvalitative og kvantitative undersøkelser blant arbeidstakere og ledere. Et overordnet mål ved kartleggingen var å komme nærmere en beskrivelse av hvilke typer arbeid og under hvilke vilkår hjemmekontor fungerer godt for alle parter. Den har gitt noen tydelige svar, men løfter også noen dilemmaer ved bruk av hjemmekontor.
Et viktig hovedfunn i rapporten er at hjemmekontor gir få negative konsekvenser på kort sikt. Faktisk viser det seg at muligheten til å velge hjemmekontor noen dager i uken, oppleves som et fleksibilitetsgode for arbeidstakere. Et viktig kriterium for at det skal oppleves som nettopp et gode, er altså at det må være frivillig og valgfritt.
Også arbeidsgivere har sett fordelene av hjemmekontor og har åpnet for økt fleksibilitet. I dag har 50 prosent av norske arbeidstakere muligheten til å jobbe noe hjemmefra. Av disse er det 53 prosent som minst ukentlig jobber hjemmefra. De fleste gjør det flere dager i uken. De færreste arbeidstakere ønsker å jobbe hjemmefra hver dag, men minst en dag, og en konsentrasjon på to dager i uken.
Hjemmekontoret har flere fordeler, men er slett ikke uten ulemper. Som følge av ulempene, ser det ut til at de fleste ledere har ønske om at ansatte skal jobbe så mye som mulig fra selskapets lokaler.
Rapporten viser at hjemmekontor ikke har gått ut over fellesskapsfølelsen i norske bedrifter. Det kan ha med følelsen av at vi var sammen om å måtte ha hjemmekontor. Med utstrakt bruk av hjemmekontor, løftes imidlertid spørsmålet om negative konsekvenser over tid.
Til tross for at ledere og ansatte kan ha forskjellige ønsker og behov når det gjelder fleksibilitet i hverdagen, viser undersøkelsene at de aller fleste likevel opplever at «noe» blir borte med økt bruk av hjemmekontor. Elementer som læring, erfaringsdeling og sosial omgang reduseres eller forsvinner. Særlig unge og nyansatte med behov for veiledning og utvikling forteller at det er vanskeligere å spørre om hjelp. Det er altså mye av det uformelle samspillet og utviklingen som ser ut til å bli borte med økt bruk av hjemmekontor.
Lederne som ble intervjuet i forbindelse med AFI-undersøkelsen, kunne fortelle at en viktig grunn til at de to årene med mye hjemmekontor gikk såpass bra, handlet i stor grad om at bedriftene hadde et godt arbeidsmiljø som utgangspunkt. De hadde sosiale «reserver» å tære på. På lang sikt, er de derimot usikre på om det holder å se kollegene en gang iblant.
Den 1. juli 2022 trådte Regjeringens nye regler for hjemmekontor i kraft. Disse skal gjøre det enklere for ledere å lage gode retningslinjer som ivaretar de ansatte. Her er endringene du bør være oppmerksom på.
Like viktig som å kunne tilby fleksibilitet i arbeidshverdagen, er det å finne den gode balansen mellom jobbkontor og hjemmekontor. Dette krever god relasjonskompetanse og kommunikasjonsevner hos ledere og fortløpende tilpasninger for å ivareta både virksomheten, behovene for fellesskap og behovene til hver enkelt arbeidstaker.
Et tips kan være å holde på muligheten til å velge hjemmekontor noen dager i uken, og i tillegg gjøre det mer attraktivt å velge jobb-lokalene som arbeidssted. I denne artikkelen finner du en rekke tips til hvordan øke trivselen og styrke bedriftskulturen med sosial hygge på jobb.
Kilde: Oslo Mets AFI-rapport