Redaksjonen har snakket med fire medlemmer om deres erfaringer fra hjemmekontor; to kvinner og to menn med spredt arbeidssted og bransje fra Varanger til Stavanger, fra nordøst til sørvest.
Troms og Finnmark fylkeskommune omfatter et svært areal, så der hadde man allerede begynt å planlegge med digitale kommunikasjonsløsninger i den ordinære hverdagen. I hvert fall mellom fylkeskommunens ulike institusjoner og kontorer.
– Starten på perioden med hjemmekontor kom allikevel litt for brått på oss i Troms og Finnmark fylkeskommune. Nettilgang hjemme måtte justeres, og utstyr for hjemmearbeid måtte kompletteres. I mitt arbeid som rådgiver ved videregående skole ga situasjonen få muligheter for å få på plass den gode dialogen med elever som jeg ikke kjente fra før. Imidlertid har Teams som kommunikasjonsverktøy fungert særlig godt på andre måter, også etter at vi har vendt tilbake til arbeidsplassene våre, forteller Solveig Methi, kongressdelegat og styremedlem i avdeling Varanger og Tana
Hun er nå tilbake på sitt eget kontor, og da peker Solveig, som også er Ledernes hovedtillitsvalgt i fylkeskommunen, på at det sosiale aspektet er uvurderlig.
– Det er mye hyggeligere å være på stedet og kunne snakke med folk ansikt til ansikt framfor gjennom telefon og skjerm. Men vi har jo også lært at vi kan gjennomføre kortere møter med deltakere spredt geografisk uten å måtte reise hver gang. For øvrig tror jeg arbeidsgiverne nå ser mer nytten i at folk kan jobbe hjemmefra når situasjonen eller en konsentrert arbeidsoppgave krever det, sier Solveig.
Ved Alcoa aluminiumsverk i Mosjøen benyttet man koronakrisen til samtidig å teste ut en omorganisering blant teamlederne i produksjonen.
– En av teamlederne ble tildelt kun administrativt arbeid, mens de tre andre utelukkende jobbet som operative ledere i drift i stedet for en miks av administrativ og operasjonell aktivitet. Den som til enhver tid hadde administrativt ansvar kunne selv velge å jobbe hjemmefra, noe i hvert fall jeg gjorde under tunge oppgaver med lønnsgrunnlag og lønnskjøring, sier Jan Arne Bøe som er hovedtillitsvalgt for Ledernes medlemmer ved Alcoa i Mosjøen.
Han erkjenner at å utelukkende jobbe administrativt hjemmefra lett gjorde at man mistet litt nærkontakt med det som fortløpende skjedde i virksomheten. Industribedriften måtte innføre nye regelverk basert på smittevern, og dermed fikk de operative lederne utvidet sitt lederansvar med å følge opp.
– Å passe på at det ble holdt avstand og ingen større ansamlinger av medarbeidere ble på mange måter utfordrende oppgaver for oss teamledere når vi jobbet operativt. En ganske forskjellig arbeidsdag fra å sitte alene på hjemmekontor, konkluderer Jan Arne, som gleder seg mest over at aluminiumsverket nesten har hatt normal drift i hele perioden.
På sitt hjemmekontor i Porsgrunn sitter en annen av Ledernes tillitsvalgte. Han heter Hans Fjære Øvrum og er en av flere tillitsvalgte for fagarbeidere og teknikere i Lederne i Equinor.
– Jeg innrømmer at jeg etter en periode nærmest fikk abstinenser med tanke på det ordinære kontoret jeg sitter på i Stavanger, så pass mye at jeg valgte å kjøre til Stavanger for å være på kontoret en uke. For meg er personrelasjonen og den uformelle sosiale kontakten utrolig viktig. Det er praten i gangen som holder virksomheten i gang, og det er vanskelig å opprettholde og umulig å få nye relasjoner med hjemmekontor, hevder Øvrum.
Han erkjenner at dagen hjemme blir litt oppsplittet mellom Teams-møter, arbeidsoppgaver og hjemlige avbrudd av ulike årsaker. Øvrum mener han er mer effektiv og at han får fokusert mer på sine arbeidsoppgaver når han sitter på sin ordinære arbeidsplass.
– Det kan sikkert bli noe mer aktuelt og mer akseptabelt fremover å tilbringe litt tid på hjemmekontor, men det er en annen dynamikk å sitte i et fysisk møte enn i et digitalt. Du kan for øvrig sitere meg på at fysiske kurs og opplæring der man har mulighet for dialog, utveksling av synspunkter og pauseprat med andre deltakere gir bedre læring enn monolog via skjerm, tydeliggjør Øvrum.
Etter en tid på hjemmekontor, noe som startet med en brå overgang, er Elin Johansen tilbake på sin kontorplass i Securitas i Skien.
– Å etablere seg på hjemmekontor var egentlig ganske greit. Å måtte ha mindre barn hjemme i en slik situasjon vil jeg tro har gitt utfordringer for mange. Min sønn i siste året på videregående skole som også måtte være hjemme ble ikke noen sak å håndtere. Kort oppsummert vil jeg si at tiden på hjemmekontor fungerte bra og jeg fikk arbeidet utført meget effektivt. Jeg ser nå nytten av å i framtiden bruke hjemmekontoret til konsentrasjonsoppgaver, sier Elin Johansen, driftsleder i Securitas.
Hun opplevde bruk av Teams som et godt verktøy og forteller om at hun og kollegene gjennomførte en vellykket sosialt, digitalt treff via Teams. I tillegg til historiefortellinger til hverandre, avholdt de også en quiz-konkurranse og det ble sen kveld før de avsluttet. Nå når de er tilbake, kommer de ikke til å avholde noen sosiale sammenkomster før tidligst til høsten for å bidra til å holde smittevernreglene.
– Jeg tror nok at en del av årsaken til effektivitetsøkningen på hjemmekontoret skyldtes at jeg nærmest glemte å ta pauser og spiste lunsj mens jeg arbeidet. Jeg tror nok mange andre i likhet med meg selv ikke har vært så flink til å ta vare på seg selv i denne tiden. Savnet av kollegaene og mangelen på den fysiske kontakten med de ansatte ble sterkere etter hvert, forteller Elin, som også er styremedlem i Ledernes avdeling Grenland.