Seniorenes viktige rolle i arbeidslivet

Konferansen åpnet med styreleder Kristin Diserud Mildal (NHO) og direktør ved Senter for seniorpolitikk, Kari Østerud. De påpekte at arbeidslivet er viktig for trivsel og helse, og denne faktoren ved livskvalitet gjelder ikke bare for unge arbeidstakere. Befolkningen lever lengre, og den må dermed være innstilt på å jobbe lengre i arbeidslivet. Viktigheten av å ivareta den eldre garde i arbeidslivet, ved blant annet å tilrettelegge for etter- og videreutdanning, er viktige skritt som både den enkelte arbeidstaker og arbeidsgivere burde nyte godt av. Det ble påpekt fra flere hold at arbeidstakere og -givere har et felles ansvar for å opprettholde kompetente kvalifikasjoner som passer dagens arbeidsliv.

– Vi trenger flere seniorer!

Statsråd Anniken Hauglie tok ordet og slo fast at vi trenger flere seniorer i arbeidslivet fremover. Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe, som leverte sin rapport i vår, peker på at pensjonssystemet gir sterke insentiver til å stå lenge i arbeid.

Ekspertgruppen mener at det blir særlig viktig å stimulere arbeidsgiverne til å ta inn seniorer og eldre arbeidstakere fremover. Det kan tale for at det blir mindre behov for seniorgoder som gir økte lønnskostnader, som ekstra ferieuke med full lønn.

Mange utfordringer fremover

Hauglie stilte også det retoriske spørsmålet: Hva bør de øvre aldersgrensene for midlertidige inntektssikringsordninger, som sykepenger, dagpenger, AAP og uføretrygd være, når vi i fremtiden må stå vesentlig lenger i arbeid for å få den samme pensjonen som dagens pensjonister?

Er det for eksempel riktig at personer som står i jobb til 70 år skal få sykepenger ved sykdom, når de fra den alderen får vesentlig høyere alderspensjon enn personer som må slutte i arbeid ved 62 år?

Etter at fleksibel pensjonsalder ble innført i 2011 er det ikke rett frem å si hva som er den riktige løsningen. Dette viser at det er flere utfordringer å ta tak i på seniorfeltet, mener Hauglie.

Seniorpolitisk barometer

Senter for seniorpolitikk gir årlig ut “Norsk seniorpolitisk barometer”. Barometeret er en årlig spørreundersøkelse til ledere og yrkesaktive om holdninger til og oppfatninger om arbeid, aldring og pensjon. De viktigste trendene som kommer frem siden barometerets start i 2003 er at arbeidslivet til norske seniorer preges av høy arbeidsglede og jobbautonomi, selv om det finnes forskjeller mellom bransjer.

På spørsmålet om hvilken alder man ønsker å tre ut av arbeidslivet, svarte gjennomsnittet 60-61 år i 2003. I 2018 er det mest hyppige svaret på det samme spørsmålet 70 år eller eldre. Oppfatningen av når man begynner å bli oppfattet som eldre i arbeidslivet øker. I 2003 var gjennomsnittet på 55 år, mens i 2018 var det 59,4 år.

Barometeret viser positive holdninger til seniorers arbeidsprestasjoner. Seniorpolitiske holdninger er målt blant annet gjennom spørsmål om eldre arbeidstakere bør kunne sies opp før yngre når en bedrift må nedbemanne. Over 6 av 10 ledere er uenig i dette, men andelen har vist en avtakende trend siden 2011. Ser vi på svar på tilsvarende spørsmål for yrkesaktive, er en større andel av disse enig (27 %) i at eldre arbeidstakere bør kunne sies opp før yngre enn blant ledere (21 %). På spørsmål om arbeidsprestasjoner og lærevillighet til personer over 60 år finner vi stabile og positive holdninger blant lederne.

“ExitAge”

Forskningsresultater fra forskningsprosjektet “ExitAge”, gjennomført av Oslo Met og velferdsforskningsintituttet Nova, viser at eldre arbeidstakere scorer høyt på ansvarlighet, lojalitet og pålitelighet. De er dedikerte, men ofte slitne. Årsakene til dette er blant annet at de gjør repetitive oppgaver, økt stress i arbeidslivet, og omorganiseringer. Samtidig er graden av å føle seg sliten rimelig lik fra og med 50-årsalderen og opp til 67 år og oppover.