Tid for sammenslåing

Avdelingene Oslo og Romerike har blitt Ledernes største avdeling. Den kalles avdeling Stor-Oslo, og fordelene er mange.

Tekst
Redaksjonen
Illustrasjon
Lederne

I utgangspunktet har prosessen bestått av to avdelinger som har villet finne nye måter å revitalisere seg på. Avdeling Romerike har i de senere årene traktet mer og mer inn til Oslo, og begge avdelingene har ønsket seg et større antall medlemmer for å kunne engasjere flere til å være med.

Avdeling Stor-Oslo (tidligere: avdeling Oslo) har heller ikke vært ukjent med et varierende engasjement, men styret har siden 2012 tatt bevisste valg for å heve engasjementet blant avdelingens tillitsvalgte, og har skapt sin egen kurs-portefølje blant annet.

Endringsvilje

Selve sammenslåingsprosessen startet som en moderniseringsprosess, med Christian Pollock Fjellstad og Nina Øyen i 2012. Etter noen travle år med strategisk planlegging og gjennomføring ble deres prosjekt stadig mer modent for å virkeliggjøres. Etter et par forespørsler om sammenslåing fra avdeling Romerike i 2014 og 2015, satte avdelingene av hele 2018 for å finne ut hvordan sammenslåingen skulle gjennomføres i praksis. Dette ble avgjort på årsmøtet i 2018, og i takt Ledernes strategiprosess.

Christian Pollock Fjellstad.

– Vi følte det naturlig å endre oss som avdeling når Lederne har bestemt seg for å endre seg, sier Fjellstad.

Et utvalg ble opprettet på tvers av avdelingene, som fremmet forslag til nye vedtekter, nytt navn, kontingentnivå og et nytt økonomireglement. Valgkomiteen i Stor-Oslo fikk i oppdrag å lage en felles innstilling etter samråd med avdeling Romerike. Og endelig, på årsmøtet i år, ble avdeling Stor-Oslo konstituert formelt.

Økt bredde og mangfold

Fjellstad har bare godt å si om sammenslåingen. Han snakker om fordelene av en mer effektiv forvaltning av inntektene, en større bredde i bransjesammensetningen, og flere ledertyper. I tillegg har sammensetningen av storby- og distrikts-medlemmer en positiv effekt på dybden i temaene som diskuteres.

– Vi favner nå om mangfoldet blant medlemmene våre, og ser at det har en veldig positiv effekt, sier Fjellstad.

Nye tider

Fjellstad mener også at vi ser en historisk endring i hvordan en medlemsmasse forholder seg til organisasjoner.

– Tiden for små avdelinger, der medlemmenes identitet og liv er knyttet så sterkt til avdelinger er forbi. Vi må se på oss selv som en tjenesteleverandør, og for å være relevante for folk, så må vi kunne gi dem et helhetlig tilbud innenfor forsvarlige, økonomiske rammer. Dette er en markedstilpasning.

Det er mange avdelinger som har gjennomført sammenslåingsprosesser i , og som er i ferd med å aktivt gå i gang med slike rundt om i landet. Forrige sammenslåing skjedde i Oppland, der avdelingene Vest-Oppland (Gjøvik), Hamar og Lillehammer slo seg sammen til avdelingen Innlandet.