Arne Sigve Nylund om åpenheten, lagspillet og ulykken 

Arne Sigve Nylund

Stilling: Nylig pensjonert fra lederstilling i Equinor

Alder: 62 

Første lederjobb: Teamleder i Mobil Exploration Inc 

– Jeg ble tidlig eksponert for mennesker med ulike reaksjonsmønstre. Det har formet meg, og gitt meg respekt og romslighet for alle mennesketyper – både privat og i jobbsammenheng, sier Arne Sigve Nylund fra hjemmet sitt i Sandnes.

Han vokste opp på Rennesøy i Ryfylke på 60- og 70-tallet. Mens faren var hardtarbeidende sjømann, drev moren et pleiehjem for kvinner med mentale utfordringer. Kvinnene bodde hjemme hos Arne Sigve, foreldrene og hans tre søsken. Det bød på spennende historier og opplevelser for en liten gutt, men alt i alt minnes han en lærerik og fin oppvekst der alle utgjorde en viktig del av storfamilien. 

At han skulle bli leder med ansvar for store verdier og flere tusen ansatte de siste årene, lå imidlertid ikke i tankene hans den gangen. 

En lagspiller blir til  

En oppvekst før oljens gullalder innebar små kår for de fleste i Norge. Lange arbeidsdager og hardt fysisk arbeid måtte som regel til for å få endene til å møtes. Sånn var det også for familien Nylund. 

5 spørsmål

Hvilken leder ville du byttet jobb med? 
Har lyst til å si pass, men har ikke lyst til å bytte jobb med noen leder akkurat nå.

Hvilken bransje skulle du heller ha jobbet i? 
Jeg er over gjennomsnittet interessert i luftfart. Kanskje noe operativt der. Pilot synes jeg er fascinerende yrke.  

Hvilken egenskap ville du vært foruten? 
Kan i enkelte situasjoner godt være mer tålmodig. Er nok ganske handlingsorientert. Hadde jeg gitt det mer tid av og til, så kunne resultatet blitt enda bedre.

Når overrasker du deg selv?
Mestringsfølelse gir meg mye, og kan ofte overraske meg – som når jeg kjøpte meg saksofon nå nylig. Det er utrolig vanskelig, men jeg har jo lært meg litt likevel.

Hva var det beste med jobben din? 
Å møte fantastisk mange dyktige kolleger – uansett hvilken rolle de har. Det er det jeg savner med jobben – menneskene, og alt de er og det de står for.

– Jeg var mye på sjøen med min far når han var hjemme – fisket krabber og var med på krabbesalg på torget. Jeg fikk slippe til og prøve det meste, minnes han. 

Arne Sigve var tidlig opptatt av idrett og det å prøve nye ting. Det har han tatt med seg videre i livet – enten det er sykling, jogging, padling eller brettseiling. Som barn hadde han til og med timer i orgelspilling. Det ble en ganske kort karriere, for det var på fotballbanen han trivdes aller best – som målvakt og siste skanse.   

Oppveksten, preget av møter med mange spennende mennesker, eksponering for stadig nye utfordringer, og mye tid tilbrakt på fotballbanen, har vært med på å forme en sterk lagspiller.

– Dette med å se den viktige rollen alle spiller, å respektere de ulike rollene og forsøke å bygge bro mellom dem, det ble senere en viktig del av min ledergjerning.  

Fra siste skanse til førstelinje 

Fotballkarrieren fikk omsider sin naturlige slutt da Arne Sigve tok fatt på ingeniørstudiene ved Universitetet i Stavanger.

– Jeg har alltid vært teknisk interessert. Det å åpne ting å se hvordan det så ut inni var alltid spennende. Enda mer spennende var det å reparere ting som ikke fungerte, forteller han. 

At det ble en karriere innen olje- og gassbransjen var en tilfeldighet, ifølge Nylund. 

– Som nyutdannet ingeniør var jeg på søken etter jobb, og på den tiden var det stor etterspørsel etter ressurser i industrien. Jeg var heldig og fikk min første jobb som ingeniør i Mobil Exploration Inc., som på det tidspunktet hadde operatøransvaret for Statfjord. Og resten er historie, smiler han. 

Den nyutdannede ingeniøren fra Rennesøy fikk anledning til å bidra i en viktig del av norsk industrihistorie. Det tok ikke lang tid før han steg i gradene fra operativ ingeniør til leder for teamet som jobbet med Statfjord. Få år etter ble han tilbudt lederstilling for mekanisk avdeling på Sleipner-feltet. 

– En god kollega ga meg et godt råd: Gjør så godt du kan der du er til enhver tid, så vil det gå deg godt. Det er et godt råd, sier han. 

Det å gjøre sitt aller beste brakte ham videre til plattformsjef, produksjonsdirektør, sjef for landanleggene, konserndirektør for norsk sokkel og til slutt øverste sjef for prosjekter, boring og anskaffelser. 

– Jeg har trivdes i de fleste rollene, men en rolle jeg fikk brukt hele meg selv i, var jobben som plattformsjef på Gullfaks. Her fikk jeg spille på hele spekteret av hva jeg er – fra å være kaptein på skuta til å bidra til et godt arbeidsmiljø om bord på plattformen, sier han. 

Viktigheten av å trene jevnlig på beredskapssituasjoner kan ikke understrekes nok. Det er viktig prinsipp som sier: «Train hard and fight easy».

Beholder roen 

Som plattformsjef var han på hele tiden, i to uker av gangen. Nylund blir stille et øyeblikk og kommer på en episode hvor han fikk bruk for flere av egenskapene han hadde tilegnet seg gjennom oppveksten – evnen til å beholde roen, spille på lag, se folk. 

– Jeg husker et tilfelle tilbake i 1999, en kveld på Gullfaks A da alarmen gikk. Vanligvis kommer det da en stemme fra kontrollrommet som sier «det er en gassalarm i modul sånn og sånn – sjekk og rapporter» – standard beskjed, begynner han. 

I stedet hørte han stemmen på høyttaleren skjelve, og ordlyden var litt annerledes – en gasslekkasje ble nevnt.  

– Det var noe som ikke stemte, sier Arne Sigve Nylund, som på tidspunktet satt i et møte i oppholdsrommet. Møtet ble raskt avsluttet, og han gikk mot beredskapsrommet der ledelsen samlet seg ved slike hendelser. 

– Jeg husker godt da jeg gikk gjennom gangen på veien dit, og rundt to hundre par kulerunde øyne som møtte meg. Da tenkte jeg, husk to ting: Én – skaff oversikt, to – skap ro i organisasjonen, forteller han alvorstynget. 

I etterkant fikk han tilbakemeldinger på at han hadde lykkes med akkurat det. 

– Det har man kanskje delvis i seg som person, men viktigheten av å trene jevnlig på beredskapssituasjoner kan ikke understrekes nok. Det er viktig prinsipp som sier: «Train hard and fight easy». 

 Heldigvis gikk det bra denne gangen. Det gjorde det ikke i 2016. 

Og der stod jeg, foran hele Norge, og skulle bevare en slags ro, og samtidig orientere om en ufattelig tragisk ulykke med tap av mange menneskeliv. Det er det tøffeste jeg har stått i noen gang.

Nylund om Turøy-ulykken i 2016

del

Den mørkeste dagen 

Arne Sigve trekker pusten, som om han må ta sats. Han får et alvorlig drag over ansiktet. 

– Vi kommer ikke gjennom denne samtalen uten å nevne Turøy-ulykken, sier han og tar en ny pause.  

Arne Sigve sikter til helikopterstyrten i 2016, da 13 oljearbeidere mistet livet.   

– Jeg ledet selve beredskapsorganisasjonen på øverste nivå og var samtidig fungerende konsernsjef, da min leder var på reise. Det var en krevende dobbeltrolle, og jeg bestemte meg ganske raskt for å be en god kollega om å ta rollen som beredskapsleder, mens jeg selv konsentrerte meg om å utøve rollen som øverste leder for selskapet. 

Det skulle vise seg å være klokt, for medietrykket som fulgte var uten sidestykke. Plutselig befant den ellers så rolige og løsningsorienterte Nylund seg i en situasjon der den gode løsningen ikke var innenfor rekkevidde. Han måtte svare på spørsmål fra myndighetene og journalister – hele tiden med en visshet om at ingen ord kunne få ulykken reversert.  

– Hele bordet var fullt av mikrofoner og rommet fullt av kameraer. Jeg husker kolleger som var oppløst i tårer og journalister som var veldig preget. Og der stod jeg, foran hele Norge, og skulle bevare en slags ro, og samtidig orientere om en ufattelig tragisk ulykke med tap av mange menneskeliv. Det er det tøffeste jeg har stått i noen gang, forteller han om den bekmørke vårdagen i 2016. 

Hendelsen har brent seg fast for alltid. Om ikke annet, har den kanskje forsterket omtanken for fellesskapet enda mer. 

Ledelse, tillitsvalgte, vernetjeneste og ansatte spiller alle en veldig viktig rolle. Det å jobbe sammen mot felles mål samtidig som det er rom for ulike syn og meninger er helt avgjørende for å lykkes sammen. 

Samspillet størst 

Både mørke og krevende stunder til tross, sitter nylig pensjonerte Arne Sigve Nylund igjen med flest gode minner. Det har vært fire ufattelig spennende og givende tiår, men mest av alt savner han menneskene. 

– Jeg er særlig stolt over hele den reisen jeg har fått være med på i Equinor. Dette kan kanskje illustreres med den reisen Statfjord har vært gjennom disse tiårene. Jeg har fulgt Statfjord gjennom hele min karriere, og er veldig imponert og stolt over teknologiutviklingen, alle de flinke folkene og den flotte organisasjonen som har drevet dette frem, sier han om et av landets største olje- og gassfelt. 

Opprinnelig var det snakk om å rive feltet på slutten av 90-tallet. I stedet står det støtt som en av de store bærebjelkene i prosessen med å bygge landets oljerikdom. I dag snakkes det om videre drift av feltet helt frem mot 2030. 

– Dette har vi gjort sammen, sier han og understreker viktigheten av samarbeidet med fagforeningene og tillitsvalgte. 

– Ledelse, tillitsvalgte, vernetjeneste og ansatte spiller alle en veldig viktig rolle. Det å jobbe sammen mot felles mål samtidig som det er rom for ulike syn og meninger er helt avgjørende for å lykkes sammen. 

Fremtidstroen 

Nå håper han rikdommen forvaltes klokt av fremtidige generasjoner.

– Jeg håper og ønsker at formuen vil bli brukt fornuftig og til fellesskapets beste – at den brukes til å utvikle næringslivet og velferdssamfunnet på en bærekraftig og klok måte.  

Arne Sigve har vært med på en eventyrlig reise, og som de fleste eventyr, må også dette få sin naturlige slutt – eller ta ny form. Det siste har han størst tro på.

– Det er en lang vei å gå, men jeg mener vi har en fremtid innen fornybar energi og eksempelvis havvind. Vi har det som skal til av både teknologi og midler. Dessuten har vi sett gang på gang at vi kan vi få til utrolig mye i dette landet om vi forener krefter, fortsetter han og viser til eksemplet med den midlertidige skattepakken som ble utarbeidet og vedtatt av Stortinget i juni 2020. 

Nylund refererer til olje og energiminister Terje Lien Aasland, som han har hatt glede av å treffe mange ganger. 

Han sa for litt siden at alle vil ha mer energi, billig energi, men ingen vil ha noe synlig tilstedeværelse av installasjoner og utstyr, men et sted må det komme fra. Det er et godt poeng. Det er viktig at vi klarer å samle oss om fornybar energi, men det å produsere energi vil ha konsekvenser – enten det er fornybart eller fra olje og gass, påpeker han. 

Det er en lang vei å gå, men jeg mener vi har en fremtid innen fornybar energi og eksempelvis havvind.

Fortsatt i farta 

Det er tydelig at Arne Sigves engasjement for sektoren ikke er helt pensjonert enda, og forhåpentligvis kan vi ha nytte av hans rike kunnskap fra en sektor i voldsom utvikling i lang tid fremover. 

– Jeg sysler jo med noen styreverv og litt sånn på si, forteller han.  

En annen ting han er opptatt av er å passe på egen helse – både fysisk og mentalt. Det er kanskje ekstra viktig i overgangsfaser som nå, der han går fra et aktivt yrkesliv med masse reising og spennende menneskemøter, til en pensjonisttilværelse med litt luftigere kalender. 

– Det kan fort bli trist og leit om man bare blir sittende å se ut av vinduet, sier han og innrømmer at den første tiden som pensjonist fungerte litt som akklimatisering. 

– Så må man ta litt spenntak og gjøre det som er gøy, sier han med et smil. 

I dag består dagene av alt fra styrearbeid, bedriftsrådgivning, fisking og vedhogst på landstedet, til å utforske nye turer fra sykkelsetet eller til fots. Higen etter å mestre nye utfordringer sitter fortsatt godt i ham. 

– De to sønnene våre tok det på kornet og kjøpte fem ridetimer til meg og fruen. Det gikk litt smått til å begynne med, men den følelsen av å beherske galopp var bare helt fantastisk! Jeg følte jeg fløy, sier han begeistret før tankene hans farer videre til neste utfordring:  

– Også har jeg kjøpt meg en saksofon, men kjære vene så vanskelig, sier han og bryter ut i latter. 

Det ser imidlertid ikke ut til å stoppe Arne Sigve Nylund med det første, som kan skilte med to låter på repertoaret allerede.