Resultatene er basert på den undersøkelsen forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet gjennomførte våren 2019 blant medlemmene i Lederne.
Lederne ønsket at det i 2019 ble satt særlig fokus på medlemmenes oppfatninger av «god ledelse», i tillegg til spørsmål knyttet til ledelse i kommunal sektor.
Styring og ledelse er også vurdert i sammenheng med sentrale utfordringer som omstilling, digitalisering, konflikt og varsling samt inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne. Som tidligere er også partssamarbeidet viet oppmerksomhet.
2253 medlemmer av Lederne besvarte spørsmålet om hva man mener er de viktigste kjennetegnene på «god ledelse».
De fleste kjennetegnene på «god ledelse» som kom frem i besvarelsene kan sorteres under relasjons- eller samarbeidsorientert ledelse. Forskerne kategoriserte disse kjerneelementene i fem underkategorier de kalte «Ledernes 5 T´er»: toveis-kommunikasjon, tillit, tilstedeværelse, tydelighet og trygghet. Disse fem kjennetegnene henger tydelig sammen med hverandre. Altså reelle dialoger og samarbeid, og at innspill og ideer fra de som ledes blir tatt opp til vurdering og implementeres i beslutningene.
Ledernes medlemmer, totalt sett, utfører oftest sine roller i medvirknings-orienterte ledelsesregimer sammenlignet med kontrollregimer. Imidlertid er det flere innenfor olje og gass enn i andre bransjer som opplever kontroll-orienterte regimer. Dette er også erfaringene fra flere skift- og arbeidsledere sammenlignet med daglige ledere og administrerende direktører. Det er også mange som jobber innenfor ledelsesregimer som både er medvirknings- og kontrollbasert. Sistnevnte jobber under overordnet ledelse som praktiserer både ledelsessystemer som involverer og inviterer til medvirkning, samtidig som man har ledelsessystemer der medarbeiderne opplever stor grad av kontroll.
Ledere i offentlig kommunal sektor oppgir å ha høyere innflytelse på ulike mål, valg av arbeidsmetoder og på utvikling av virksomheten/omstilling enn ledere i alle andre sektorer. Ledere i kommunalt eide bedrifter har mer varierende innflytelse på de ulike målene, men har høy innflytelse på arbeidsmiljø, valg av arbeidsmetoder og kvalitetsmål.
Det framkommer motsetninger mellom ideelle ledelseselementer (verdier, relasjoner, etc.) og den praktiske hverdagen med rapportering og kontroll som oftest tar mest tid og plass. Lederrollen har endret seg fra tidligere med andre og større krav, også fra de ansatte. Det er nå et større behov for læring med utdannelse og kurs knyttet til selve ledelsesfaget.
Sju av ti ledere har opplevd omstillinger i sin virksomhet de siste to år, og nedbemanning og nyansettelser er en del av slike prosesser. Beslutningstakere i omstillingsprosesser mener at prosessene er nødvendige å gjennomføre, men ser utfordringer, særlig i forhold arbeidsmiljø og evaluering i ettertid.
I undersøkelsen fremkommer det at to av ti bytter jobb på grunn av dårlig arbeidsmiljø. Etter et slikt jobbskifte bruker 35 prosent opptil et halvt år før de fungerer optimalt i ny jobb. Slike jobbskifter er ikke uten utfordringer.
Fem av ti ledere mener at arbeidslivet innenfor deres bransje har utviklet seg mer autoritært de siste ti år.
For det meste mener respondentene at det er positive konsekvenser av digitalisering. Med tanke på kompetanse kan det være utfordrende, særlig hvis bedriften ikke tar ansvar for opplæring.
Opp mot 70 prosent er i liten grad bekymret for at digitalisering vil føre til nedbemanning, men bidrar til mer fleksibilitet, for eksempel for å kunne utføre arbeid fra andre lokasjoner, slik som hjemmekontor. Halvparten oppgir å både lese og svare på elektronisk informasjon hjemmefra, og en tredjedel forbereder seg hjemme til neste arbeidsdag. Imidlertid oppgir 25 prosent at de har problemer med å koble av i ferie eller på helgedager.
Forebygging og håndtering av konflikter på arbeidsplassen er en viktig lederoppgave. Hele 40 prosent oppgir at de av og til, ofte eller svært ofte opplever konflikter. Det er særlig Ledernes medlemmer innenfor statlig sektor som opplever konflikt på arbeidsplassene vesentlig oftere enn andre.
Tre av ti hevder at slike konflikter dysses ned, samtidig som man i funnene i undersøkelsen kan lese at tillitsvalgte og verneombud er underutnyttet som ressurser i konfliktløsning. Knappe 30 prosent oppgir at de som ansattes representanter blir involvert tidlig ved konflikter eller varsling.
En fjerdedel har opplevd kritikkverdige forhold, og 76 prosent av disse oppgir å ha varslet om slike forhold. Flere opplever at toppledelsen ikke ønsker at kritikkverdige forhold skal tas opp.
Rammebetingelsene for tillitsvalgte oppleves fortsatt som under press. Mer enn halvparten av alle tillitsvalgte, og mer enn 75 prosent av tillitsvalgte i olje- og gass-sektoren ønsker et sterkere stillingsvern når de er i rollen som tillitsvalgt.
Hele 38 prosent av respondentene oppgir at de har tatt inn personer med redusert arbeidskapasitet, og det viser seg at første gangs erfaring med et slikt forhold åpner for en bredere positiv vurdering av mulighetene.
Resultatene kan også tyde på en sammenheng mellom opplevd inkluderingsevne og medvirknings-orientert ledelse.
Om du vil ha bredere tilgang til resultater og mer dyptgående analyser av hovedfunnene kan du bruke denne linken. Etter innlogging på «Min side» ligger den under “Verktøy”.