Bransjeutvalget for arbeid og inkludering er et politisk nedsatt utvalg i Lederne som jobber for å utforme politikk til medlemmenes beste. Intensjonen for mandagens møte var å få arbeidsgiverorganisasjonene i tale, og å få innblikk i utfordringene og problemstillingene som arbeids- og inkluderingssektoren står overfor, men også hvilke områder som går bra, og på hvilke områder partene kan jobbe sammen.
I påvente av en ny stortingsmelding om arbeidsmarkedstiltak, som vil lanseres før sommeren, er det knyttet stor spenning. Forrige stortingsmelding kom i 2016, så den nye vil dermed mest sannsynlig forme sektorens fremtid de neste åtte til ti årene fremover.
– Vi vil at myndighetene skal legge til rette for forutsigbare, stabile og gode vilkår for sektoren. Dette gjelder både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, kommenterer forbundsleder i Lederne, Audun Ingvartsen.
Bransjeutvalget hadde en god dialog med arbeidsgiversiden, der mange problemstillinger ble reist og diskutert. Det ble gjennomført konstruktive samtaler om blant annet anbudsprosesser, den høye arbeidsledigheten blant VTA-kandidater, Lærerkandidat-ordningen og sektorens overordnede samfunnsoppdrag.
Lave lønnsnivåer for ansatte i bransjen var spesielt interessant for bransjeutvalget å løfte frem. Det er ingen hemmelighet at lønnsnivåene til arbeidstakerne i sektoren er lave, og det hersket bred enighet om at lønnsnivåene skal følge inntekts- og kostnadsveksten som skjer ellers i samfunnet.
Sett fra bedriftenes side forutsetter dette at betalingen fra NAV reguleres tilsvarende. Det kom frem i møtet at dette er avgjørende både for å beholde arbeidstakerne i sine stillinger lengre og for å bevare kompetansen i sektoren på alle nivåer.
Arbeidsgiversiden var i møtet med Lederne også opptatte av NAV sin rolle i å fordele midler fra tiltaksbudsjettet. Disse midlene har NAV stadig fått mer av i de senere årene, og NAV-egenregi er i dag oppe i om lag 500 mill. kr.
Direktør i NHO Arbeid og Inkludering, Kenneth Stien, er i utgangspunktet ikke imot at NAV innehar en større rolle, men er samtidig opptatt av en balanse, og å lytte til forskning.
Stien refererte til forskning som viser at myndighetene får flere i jobb og mer for pengene ved å satse på arbeids- og inkluderingsbedrifter, når det handler om tjenester for personer med usikre forutsetninger på arbeidsmarkedet, og som krever tett og bred oppfølging for å komme i jobb.
På det overordnede plan mener direktør Stien at arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har mange felles mål;
– Det vi må jobbe med, og jobbe sammen om, er å sikre at de mest utsatte i arbeidsmarkedet får et godt tilbud, og i et omfang som gjør at de ikke opplever å vente lenge mellom avklaring fra NAV og inn i AFT. Det er her vi må sette inn støtet, sier Stien.
Direktør i ASVL, Dag Sandvik, gir sin tilslutning til Stiens utsagn, og utdyper;
– Vi har sammenfallende utgangspunkter til å jobbe sammen fremover. Nå er det avgjørende å sikre at vår sektor har en høy attføringsfaglig kompetanse, og hjelpe folk ut i arbeid. Det er veldig betenkelig at tidligere stortingsmeldinger signaliserer, og går langt på vei god for, at bestillende, utførende og kontrollerende instans skal være den samme [red.anm.: NAV]. Det er rett og slett feil på mange måter, poengterer Sandvik.
Lederne ser frem til å styrke samarbeidet med arbeidsgiversiden, men også med øvrige fagforeninger i sektoren i tiden som kommer.
– Den kommende stortingsmeldingen vil forme hele bransjen i mange år fremover, og det er viktig at alle aktører setter seg inn i myndighetenes forståelse av hvordan dette feltet skal se ut i fremtiden, kommenterer forbundsleder Audun Ingvartsen.