Rapportlansering: Faglig skjønn under press

• Les den fullstendige rapporten “Faglig skjønn under press” her.

En av de fire casene rapporten tar for seg handler om faglig skjønn i olje og gasselskap, der medlemmer i Lederne har deltatt. Det ble utført intervjuer med tillitsvalgte og verneombud i to operatørselskaper. De andre tre casene omhandler faglig skjønn i bransjene tilknyttet Forskerforbundet, Legeforeningen og Politiets fellesforbund.

Nestleder Liv Spjeld By deltok i debatten, etter foredrag fra bidragsyterne, og synes rapporten vekker bekymring for utviklingen i arbeidslivet. Bidragsyterne til rapporten er Tereza Østbø Kuldova, Ida Drange, Heidi Enehaug, Eivind Falkum, Anders Underthun og Christin Thea Wathne.

Medbestemmelsen svekket

I alle de fire casene opplever ansatte og tillitsvalgte at den representative medbestemmelsen er svekket. Det knyttes til innføring av nye styrings- og ledelsesmodeller som flytter ansvaret for resultater ned på den enkelte ansatte og flytter beslutningsmyndighet oppover til ledelsen og styrene i virksomhetene. Disse modellene henger tett sammen med de nyliberale strømningene i Corporate Governance og New Public Management.

Rapporten trekker særlig frem fire punkter i sitt sammendrag:

• De teknologiske styringssystemene i Nordsjøen begrenser mulighetene for å utøve faglig skjønn, samtidig kan de noen ganger representere en risiko fordi folk stoler blindt på dem. Hvis systemene ikke virker og faglig skjønn blir nødvendig, skal dette registreres som avvik.
• Teknologi og målstyring utfordrer kjernen i den norske arbeidskulturen.
• «Fjernledelse» er informantenes beskrivelse av utviklingen av ledelses- og styringsprinsipper der olje produksjonen på sokkelen styres digitalt fra land. “Medarbeidersamtaler foregår på land med en som aldri har sett deg jobbe» som en av deltakerne uttrykte det. Mangelen på ledelsens tilstedeværelse gir ansatte og ledelse ulike forståelser av den faktiske situasjonen, tilstanden og betingelsene for effektivitet, kvalitet og risiko i produksjonen.
• Bransjen preges av to typer frykt: 1) frykt for å feile og 2) frykt for konsekvenser av å si det man mener. Suksesskultur og fryktkultur settes opp mot den opprinnelige felles sikkerhetskulturen. Dette gjelder også ledere og særlig mellomledere. Dette er risikofaktorer.

Et mer autoritært arbeidsliv

Det påpekes at mange ledere og mellomledere i olje- og gassbransjen oppfatter en utvikling mot et mer autoritært arbeidsliv, hvor makten samles på toppen og i færre hender, samtidig som mellomledere får større individuelt ansvar, men mindre myndighet.

Dette henger tett sammen med økt individualisering, som går hånd i hånd med konsentrasjon av makten. Dette skjer igjen i en kontekst av hyppige omstillinger og stadig endring, hvor nøkkelordet er «fleksibilitet» og målet er økt effektivitet og kortsiktig gevinst, som trumfer alt annet.

Disse omstendighetene skaper igjen usikkerhet for arbeidstakerne, institusjonaliserer uforutsigbarhet og svekker dermed kollektive løsninger idet alle konkurrerer med alle i en kontekst av stadige kutt og omorganiseringer.

Alt dette fører også til en «fryktkultur» blant ansatte, hvor de ikke tør å si hva de mener fordi de er redd for at akkurat deres stilling skal bli kuttet. I olje- og gassbransjen kan dette igjen ha negative konsekvenser for sikkerheten.

Det nevnes i rapporten at det eksisterer en kamp mellom kortsiktighet og langsiktighet, hvor ledelsen ønsker raske omstillinger og kortsiktig gevinst, mens fagforeningene heller ønsker langsiktige løsninger.

Standardisering og digitalisering

Studien viser blant annet at ansatte i virksomheter med en høy grad av medbestemmelse og/eller medvirkning føler seg langt mindre hindret i å bruke faget sitt enn i virksomheter med høy grad av standardisering og kontroll og/eller lojalitet og lydighet.

Det fremgår også av rapporten at det er lite sannsynlig at standardisering og digitalisering er noe som vil avta. Vi må tvert imot regne med at det tiltar i vesentlig grad og på stadig nye områder. Det vitner denne rapporten om innenfor alle de fire casene. Spørsmålet er hva det har å si for arbeid, organisasjon og ledelse framover.

Rapporten forklarer også at korona-pandemien viste befolkningen at de har tillit til styresmaktene og til hverandre når kriser inntreffer, og at den tilliten er grunnlaget for å kunne opptre i samlet flokk.

“Svaret er derfor mer medbestemmelse og medvirkning som styringsprinsipper i hele arbeidslivet selv om standardisering og digitalisering også vil bre om seg i stadig større grad”.