Tre medlemmers korona-erfaringer

Vi har snakket med tre medlemmer om deres erfaringer under korona-tiden. Felles for dem er at de ikke har kunnet ha hjemmekontor. Disse tre har vært på jobb når de fleste har sittet trygt hjemme.

Tekst
Håkon Holo Dagestad
Foto
Privat / Karina Rønning
Sist oppdatert

Elisabeth Jensen er hovedtillitsvalgt, styreleder i den lokale butikkleder-klubben, og butikksjef for Coop på Andøya. Hun har vært medlem av Lederne i over 15 år, og året som har gått har gitt henne en ekstra innsikt i å drive butikk under spesielle omstendigheter.

Elisabeth Jensen er hovedtillitsvalgt, styreleder i den lokale butikkleder-klubben, og butikksjef for Coop på Andøya.

– I starten var vi veldig usikre på hva dette med corona var, og ingen visste så mye om hva som skjedde og hva vi skulle gjøre. Det var vanskelig å ikke være sikker på hvordan man praktisk skulle ta vare på sine ansatte på best mulig måte, forklarer Jensen.

Heldigvis var Coop raske med å gi alle ledere og medarbeidere nye rutiner og smittevernsbestemmelser å forholde seg til. Jensen forklarer at det var lettere å være leder når administrasjonen nøster opp trådene og viser vei i en så uoversiktlig situasjon.

Andøya er en populær turistdestinasjon, og selv om alle rutiner og smittevernhensyn var på plass, så var de spente på hva sommeren ville bringe.

– Det var med en viss spenning vi gikk inn i turistsesongen, men det gikk veldig fint. Andre bransjer har hatt det mye verre, og vi har ikke hatt noen permitteringer i vår butikk.

Jensen benytter sjansen til å berømme Coop for sin håndtering av korona-krisen.

– Coop har vært helt fantastiske. Den grundige og kontinuerlige oppfølgingen av oss ansatte, oppdateringene om skiftende bestemmelser og smittevern via videomøter og intranettsidene har gjort jobbhverdagen veldig oversiktlig og forutsigbar. Jeg har bare godt å si om dem, avslutter Jensen.

På plattform under koronaen

Hovedvernombud Ståle Hopland på Equinors Heidrun-plattform har også vært fysisk til stede under hele korona-perioden. Han mener at beredskapen på plattformen har vært god hele veien.

Hovedvernombud Ståle Hopland på Equinors Heidrun-plattform.

Det skulle bli en travel romjul for hovedvernombudet. Turen til Heidrun-plattformen startet som normalt den 19. desember. Første juledag kom det imidlertid beskjed om at en person, som hadde reist fra Heidrun rett før jul, hadde testet positivt etter at han ankom på fastlandet. Plattformsjefen varslet umiddelbart om dette, og plattformen gikk direkte over på rødt nivå, og alle kohortene ble oppløst omgående.

– Jeg ble kalt inn til førstemøte da plattformsjefen gikk ut med meldingen, og var delaktig i alle møter underveis. Det var daglige informasjonsmøter til personell om bord, og det var møter med beredskapssenteret på land. Samarbeidet med beredskapssenteret var meget bra og bidro til riktig håndtering av hendelsen, forklarer Hopland.

Personellet hadde hatt øvelser internt på hvordan de skulle håndtere et smitteutbrudd, men det var en ny lærdom å tenke helhetlig når folk skal videre inn til land. Det å sende antatt smittede bort fra plattformen kan være en risiko for det øvrige samfunnet. Nødvendige tiltak ble derfor igangsatt umiddelbart.

– Vi fikk satt nødvendig personell i karantene, og det ble raskt opprettet et mottaksapparat i Kristiansund. Kristiansund kommune var svært behjelpelige i en periode der de allerede hadde mange smittetilfeller.

Alle måtte testes på plattformen før de ble sendt på land, og to masse-tester ble gjennomført før plattformen ble erklært smittefri. Hopland er veldig glad for at alle jobbet mot et felles mål og håndterte hendelsen så godt.

– Jeg vil trekke frem det gode samarbeidet og samholdet som var underveis. Uten den gode involveringen ville jeg ikke vært forberedt så godt til å besvare alle henvendelsene. På tross av situasjonen vi var oppe i, viste personellet stor forståelse og var ved friskt mot.

Han kan ikke få understreket nok hvor viktig det er med et godt samarbeid mellom vernetjenesten og ledelsen.

– Det må være en oppriktig vilje med felles mål fra begge parter for å skape den dialogen som er avgjørende for et sikkert og godt arbeidsmiljø.

Barnehageleder i felten

Jana Jarosova jobber som daglig leder i Hasselbakken FUS barnehage og representerer Unge Lederne i sentralstyret. Hun mener at pandemien har bidratt til å vise omverdenen at barnehageledere er vant til å håndtere ulike krisesituasjoner på en utmerket måte.

Jana Jarosova jobber som daglig leder i Hasselbakken FUS barnehage og er leder av Unge Lederne. Foto: Karina Rønning.

– Ledelse i en krisesituasjon krever et godt team som jobber effektivt og mot et felles mål, og som prioriterer klokt. Barnehageledere er vant til å håndtere uforutsette hendelser, ta raske beslutninger, og mobilisere krefter for å ivareta blant annet barnas helse og sikkerhet, sier Jarosova.

Hun nevner videre at pandemien var noe helt nytt for alle, men at det er mulig å trekke paralleller til eksisterende prinsipper om krisehåndtering og beredskapsarbeid i barnehagen.

Barnehagesektoren fungerer mer eller mindre som før, men et mye mer omfattende krav til blant annet smittevern fører med seg mange nye utfordringer som bør diskuteres videre. Pandemien hadde uante og også positive konsekvenser for selve måten barnehagen ble drevet på etter gjenåpningen i april 2020.

– Det mest positive var våre medarbeideres opplevelse av å strekke til, og få rom og tid til å levere høy kvalitet. Det var en slags harmoni ingen forutså. Denne kvaliteten er det mange barnehageledere som gjerne vil ha tilbake. Følelsen av å kunne yte for barnas beste, ivareta foreldre og være med på å skape et tilbud som er kvalitativt forsvarlig.

Viktig med god kultur

Jarosova har fått oppleve hvor betydningsfullt og avgjørende det er å ha en god organisasjonskultur når en krise inntreffer.

– Absolutt alle i vår barnehage tok ansvar og bidro til å finne gode løsninger på utfordringer som vi aldri før hadde stått i. Alle møtte opp på kveldsmøter eller teamsmøter, besvarte telefoner og spilte inn ideer til løsninger – også utenom åpningstiden. Den innstillingen om å legge til rette for et godt tilbud for barna gir motivasjon.

Det å drive barnehage fra et hjemmekontor er ikke noe Jarosova verken streber etter eller har tro på. Generelt tror hun på tilstedeværende lederskap.

– Å være oppmerksom på hvordan folk har det på jobb, hva som rører seg i deres liv, gi støtte og feedback, samt skape en følelse av stabilitet har vært viktig under pandemien. Det har vært mange i førstelinja, som satt med frykt for sine nærmeste eller seg selv. Mange har gitt avkall på mye, for å kunne stille på jobb og utsette seg selv for smitte.

– Under kriseledelsen har tillit, omsorg, støtte, samt forståelse for at vi opplever pandemi ulikt skapt et slags håp om at vi kommer oss gjennom dette i felleskap. Vi har spilt hverandre gode, kommunisert ærlig og involvert alle ledd, avslutter Jarosova.