Medbestemmelsesbarometeret presentert: – Store forskjeller i graden av medbestemmelse

Mens funnene viser at det er en stor grad av sammenheng mellom graden av medbestemmelse, påvirkning og medvirkning i privat sektor og graden av fagorganisering, er situasjonen i offentlig virksomhet, spesielt staten, motsatt. Hva som er den egentlige årsaken til dette, gir forskningen ikke noe klart svar på.

Barometeret gir heller ikke noe fullgodt svar på hvorfor man i offentlig virksomhet, innen politikken og organisasjoner finner en relativt høyere andel av kvinnelige ledere enn i private bedrifter. Dette er relatert til lønnsdannelse, hvor barometeret viser at veien fram til lik lønn for likt arbeid fortsatt er lang, og at kvinner i snitt tjener ca. 140 000 kroner mindre enn menn.

– Dette viser at vi fortsatt har en vei å gå når det gjelder likelønn og like muligheter på arbeidsmarkedet, spesielt i privat sektor, sier seniorrådgiver Tor Hæhre i Lederne.

Hæhre deltok i paneldebatten og presenterte utvalgte funn i Medbestemmelsesbarometeret sammen med representanter for Legeforeningen, Politiets Fellesforbund, Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) og Forskerforbundet, som utgjør partnerskapet for barometeret.

Den norske modellen

Medbestemmelsesbarometeret viser også at den norske samarbeidsmodellen i arbeidslivet, både topartssamarbeidet mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden, og trepartssamarbeidet, hvor også myndighetene er involvert, sikrer oss et relativt harmonisk arbeidsliv sammenlignet med mange andre land.

– Det betyr ikke at vi ikke har konflikter i norsk arbeidsliv, men det sikrer i stor grad at konfliktene avgjøres over forhandlingsbordet og ikke i form av gateopptøyer og ødeleggende konflikter, sier Hæhre, og legger til at vi likevel ikke skal ta disse samarbeidsformene for gitt:

– Vi ser at den norske modellen er under press i form av det vi definerer som «hard HR» og mer «amerikaniserte» og autoritære ledelsesformer. Dette har igjen delvis sammenheng med nye eierstrukturer i bedriftene. Lederne mener derfor at skolering av tillitsvalgte, en høyere grad av fagorganisering, bevissthet rundt vår arbeidslivshistorie og ikke minst vern om Arbeidsmiljøloven er av avgjørende betydning, sier Hæhre.